Hvorfor ser du ikke hvor vakker du er
Hvorfor ser du bare alle andre
Hvorfor ser du bare lyset i andres øyne
Du stenger av for ditt eget lys
Du vil liksom gjemme deg
Du klager over at du ikke ser det
Samtidig holder du flammen nede
Du nører ikke opp under den
Du prøver heller å slukke den helt
Men likevel ser vi andre den
Dypt, dypt der inne lyser det
Hvorfor vil du ikke se det
Hvorfor straffer du deg selv med å skygge for lyset
Hva er det du er så redd
Det er ikke noe som kan skje om du trår frem fra skyggene
Alt er jo der likevel
Det rare er bare at mye av det du frykter, ikke eksisterer
Det finnes bare i dine skygger
Kom nå
Kom nå og trå frem i lyset
Stå her sammen med oss
Om så bare en liten stund
La oss se deg
Tillat deg selv å skinne
Om så bare for denne stunden
Denne stunden vi har her sammen med deg
Sjel til sjel
Hvorfor ser du ikke hvor vakker du er
Hvorfor ser du ikke hvor verdifull du er
Hvorfor ser du ikke hvor høyt du er høyt elsket
Du er det skjønner du
Du må bare tillate deg å se
Å se det vi andre ser
Din skjønnhet
Ditt eget lys
Kom så skal jeg hjelpe deg å nøre om flammen din
Vi kan gjøre det sammen du og jeg
Kom nå
I dag
Atter vakre ord fra deg. Veldig vakre. Og jeg tok det til meg. Ha en vakker dag :).
BforB: Takk <3 Ønsker deg en vakker dag også 🙂 Klem
Å, så vakkert og flott skrevet. ja, hvorfor kan man ikke se det vakre i en selv. 🙂
Jeg tør av og til…
Noen dager mere enn andre.. Heldigvis.
Man lærer litt hele tiden, om hvor viktig nettopp dette er.
Nydelige ord som vanlig. Man må tenke litt..)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: <3
Tone: Ja, vi har nok mye lettere for å se det i andre . Hos oss selv finner vi gjerne bare feil 🙂
Fine ord 🙂 Jeg tør ganske ofte jeg egentlig 🙂 Ha en fin dag <3
frodith: Ja, du er flink <3
Ja, det er vanskelig å se seg selv i et positivt lys. Men er fantastisk når man innimellom får det til <3
Vakre og viktige ord! Det er kjenntegnet ved din blogg….vakre bilder og ord som går hånd i hånd. Det føles som om du henvender deg direkte til leseren…(Og det gjør du jo også!) 🙂
karidansen: Takk <3 Jeg skriver jo ordene som av og til kommer til meg uten at jeg helt vet hvorfra og jeg skriver kun fra eget hjerte, aldri noe jeg tror noen vil ha, så av og til vet jeg ikke om det er til meg eller andre, men jeg publiserer uansett og går ut fra at det skal være sånn:)
Eva: Ja, det gir en egen ro når man klarer det 🙂