Jeg hadde dette innlegget en dag og det har ikke sluppet meg i tankene
http://lillasjel.blogg.no/1438375684_jeg_vil_vre_meg.html
Bildet hadde jeg fra før
Men som så ofte før, så hadde jeg glemt det
Jeg husker slett ikke at jeg tråklet det sammen
Men så dukket det da opp foran øynene mine den dagen
Og det kom noen ekstra ord
Noen ord som sporet meg inn på det jeg har tenkt mer på
Det høres så enkelt ut, dette å finne seg selv, være seg selv
Det er nærmest blitt en klisje i dag
For meg går det ikke kun på personlighet
Det går mye dypere enn det
Det går helt inn i det åndelige
Hvorfor er nettopp jeg her
Hva er min rolle på jorden
For å finne den rollen, må jeg først finne meg selv
Jeg har måtte kastet mye gammelt nag
Vonde opplevelser bearbeides og legges bak, som fortid
Man analyser hvordan en er som person
Svake sider og sterke sider
Hva sier hjertet mitt at jeg skal brukes til
Hva er mine oppgaver med de egenskapene jeg har
Man slutter å la seg såre av andres kommentarer, sakte men sikkert
Man blir mer tolerent overfor andre mennesker
Forstår at de også går gjennom ulike faser i livet og må finne sin vei
Uansett om man er hjemmeværende eller i arbeid
Man er en viktig brikke i noens liv
Selv om det er en liten pus eller hund eller at man maler eller skriver eller er med i foreninger eller what ever
På en eller annen måte påvirker vi andre
Derfor har det vært viktig for meg å finne ut hva jeg er, hva jeg vil
Jeg vil ikke endres på grunn av andres oppfatning av meg
De skal få ha den oppfatningen de vil
Liker de meg ikke, ja da er vi ikke ment til å være sammen
Akkkurat den biten har vært kjempeviktig for meg
Det å innse at alle må ikke like meg
Det gjør ikke noe om det er noen som velger meg bort
Det er helt ok og akkurat som det skal være
Det å oppdage åndeligheten i meg, har jo vært en overaskelse
Kanskje jeg hadde det som barn, men jeg husker ikke noe
Det er ikke mange årene siden jeg ikke trodde på sånt
Men sakte, men sikkert har det sneket seg innpå meg
Det er her jeg har funnet kilden til den jeg er
Den sannferdige delen av meg
Hvordan jeg må leve mitt liv for at jeg skal ha det godt
Lære meg å lytte til min indre stemme, ikke la mitt surrehode forlede meg
Slett ikke enkelt bestandig
Jeg føler jeg er roligere nå
Jeg er tryggere på meg selv
Står mer støtt i egen kraft og som den jeg er , på alle måter
Jeg har begynt å skrive, det var også en overaskelse, noe jeg ikke så komme
Jeg er healer, jeg er medium, jeg kan ikke fornekte det lenger
Det er det jeg er, samt medmenneske selvfølgelig
Jeg er fortsatt i en læreprosess
Mye skal enda erfares og oppdages
For meg er det veldig spennende
Tvilen kommer likevel innimellom men går igjen også
Som en god venninnne, sa i dag
Har man først startet denne reisen, er det umulig å reversere
Av og til er det tunge tak
Den fysiske kroppen henger ikke helt med og protesterer så godt den kan
Å åpne opp for den åndelige biten, er ikke bare lett for en fysisk kropp
Men det gamle uttrykket gjelder nok fortsatt
Vi får ikke mer enn det vi tåler
Og for meg er det ingen vei tilbake
Fortiden er et tilbakelagt stadium
Nå ser jeg at jeg er medskaper til mitt eget liv og min egen lykke
Det er ganske så fint og ganske så spennende
I dag
Ja, det høres spennende ut 🙂
Du skriver så flott!
Reiseglad Reiseglad: Tusen takk 🙂
frodith: Ja, superspennende og det liker jeg jo 🙂
Det du skriver om er viktig, spennende og sant. Tenker jeg.
Så mange fine visdomsord. Man skal være rimelig trygg på seg selv for å utvikle seg innen healing og mediumkunnskap. Virker som du har funnet både roen og troen på det. Må være veldig spennende begge deler.
maiken: Ja, det er veldig spennende og det kommer liksom lurende av seg selv på et vis 🙂
BforB: <3
Jeg har også spurt meg selv mange ganger, hva er meningen med min tilstedeværelse her på jorden. Jeg har ikke kommet frem til noe svar. Og jeg tror ikke egentlig jeg ønsker noe svar. Det er noe jeg tenker når jeg har det vondt. Og det er ikke så ofte nå lenger.
Men spennende det du selv har kommet frem til 🙂 Det med å tilpasse deg og lære om åndelighet og å gå inn og være veiviser i den verdenen, det er nok tøffe tak vil jeg tro. Jeg beundrer det må jeg si. Og jeg synes det er spennende å følge med på den reisen <3
Eva: Alle er vi brikker som samarbeider med hverandre i et puslespill. Du er jo for det første og viktigste mor 🙂 Det er en viktig oppgave du har tatt på deg. Kanskje det at man blir satt litt tilbake fysisk gjør at man er mer tilstede i hjemmet. Jeg tror at hadde jeg vært 100 % frisk hele tiden, hadde jeg nok ikke hatt bakkekontakt, så opptatt hadde jeg vært hele tiden. Jeg hadde ikke funnet den roen jeg nå begynner å kjenne på. 🙂
Ja, jeg kjenner på den, at for barna mine har det vært godt at jeg har vært så mye hjemme 🙂 Selv om jeg ikke alltid har vært frisk…. Så tror jeg likevel at det er godt for dem 🙂
Eva: Ikke sant 🙂 Hvem hadde vi vært uten våre strabaser og tunge stunder, ville vi sett pris på den vi var da? ja, det kan vi jo ikke vite, men jeg kjenner mye mer på takknemligheten nå når jeg og har kjent på det som ikke er så lett. Og bedre forståelse for de jeg møter. Før var jeg mye mer fordømmende og mente at var du sykmeldt, satt du hjemme. Ja, jeg har nok måtte endre den oppfatningen når jeg ser selv at det å komme seg ut, er noe av det viktigste en kan gjøre for egen helse.