Det å ikke bli trodd, er en vond,vond følelse

 

Det å ikke bli trodd er en vond, vond følelse

Nå har jeg kommet langt med å jobbe med meg selv

Jeg har blitt sterk, står støtt i min egen kraft

Ja, kanskje var det derfor jeg ikke ble trodd

Var det universets måte å pushe meg på, så jeg måtte jobbe

For jobbe har jeg definitivt gjort

 Jeg har snudd tankemønster etter tankemønster

 

 

Jeg skrev i går om at jeg er litt pinglete

http://lillasjel.blogg.no/1435653910_jeg_er_en_pingle.html

Det er jeg når det kommer til mye

Kanskje er jeg pinglete på det jeg ikke har øvd på

Men det er helt i orden

Vi trenger ikke være sterk på alle felt

Vi trenger styrken på akkurat der vi er i dagen

 

Jeg var mye syk før jeg søkte hjelp for stoffskiftet mitt

Eller rettere sagt jeg gikk til legen og spurte om denne kunne løse et mysterie for meg

Jeg var syk hele tiden, den ene infeksjonen avløste den andre

Jeg var konstant sliten

Legen mente det kunne være en depresjon

Nei, sa jeg, tror ikke det, for jeg har jo så mye glede i meg

Føler meg ikke deprimert annet enn at jeg blir nedfor av å være så sliten

Å mestre hverdag med jobb og unger når man subber beina etter seg, det er tungt

Likevel skulle jeg prøve antidepressiva

Jeg gjorde det en måned og det funket ikke

Jeg kaldsvettet og ble enda mer slapp

Jeg gikk til ny lege og lurte på om det ikke kunne være noe med stoffskiftet mitt

Jeg hadde jo nesten hvert eneste symptom

Han sa at ja, det kunne det og satte meg på medisiner

Det gikk en uke og formen steg og jeg var i himmelen

Det var bare det at det varte ikke,  formen svingte og jeg ble ikke helt frisk, tross justering av medisin

 

Kan ikke ta hele historien her, men kort fortalt

Den legen reiste, en ny kom til

Formen svingte hele tiden

Jeg ble ikke trodd

Det måtte være psyken

Ja, kanskje var det psyken i tillegg

Det kan være at jeg hadde så mye ubearbeidet at jeg ville hatt nytte av å få hjelp til det

Hjelp til å finne meg selv, hjelp til å snu tankemønster

Den hjelpen fikk jeg ikke

Men jeg var ikke deprimert

Til sllutt måtte jeg nok en gang prøve antidepressiva

Saksbehandleren jeg hadde den gang fortalte meg at alle hadde tunge dager på jobb en gang i blant

Jeg måtte gjøre som legen anbefalte hvis ikke mistet jeg sykepengene mine

Da følte jeg meg som Frodith blogget om i dag

http://frodith.blogg.no/1435686300_jeg_m_jobbe_litt_med_.html

 

 

3 dager prøvde jeg på  ny antidepressiva, en annen type

3 dager der jeg spydde som en gris

I tillegg var jeg helt apatisk

Jeg som brukte å være høyt opp og lavt nede, som en sprettball mellom følelsene

Jeg lå rett ut på sofaen

Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen

Jeg mistet rett og slett hele meg

Det var en syk, vond opplevelse

Kroppen min hadde ikke behov for denne type medisin

Hadde jeg vært deprimert, ville jeg sikkert ikke reagert sånn

Jeg gikk tilbake og sa at nok er nok

 

Det var da jeg gikk til privat lege

Det var og en merkelig "tilfeldig" opplevelse

Denne legen var veldig opptatt

Jeg visste at det var vanskelig å få time

Bare det å komme gjennom på telefon var vanskelig

Jeg tenkte at nå prøver jeg

Jeg ringte og vips der svarte det

Kontordamen forteller at "tilfeldigvis" hadde legen avlyst en ferieuke og bestemt seg for å ta inn nye pasienter

Om jeg kunne komme til Oslo neste uke

Det kunne jeg

Min kjære tok fri fra jobb og vi dro avsted

Der begynte min historie hvor jeg igjen ble trodd

En lege som lyttet og ikke kunne forstå hvorfor leger ikke trodde på pasientene sine

Da startet også min vei fremover

Den har vært lang, men lærerik og er nok en del av det jeg nå bruker fritiden min på, nemlig skrivingen

 

Det å ikke bli trodd, det er noe av det verste man opplever

Det tar fra en all integritet, all verdighet og tro

Enda den dag i dag, etter all jobbingen min med å snu, reagerer jeg når jeg tenker tilbake

Jeg kjenner følelsen

Aha, og da forstår jeg hvorfor jeg hele tiden er så redd for å bli misforstått

Redd for ikke å bli trodd eller mistrodd

Ja, der kom den løsningen

Se der ja, det hjelper å skrive til seg selv

Da er jeg nok slett ikke ferdig med den

Den trenger å kastes

For nå har jeg en helt annen situasjon

For det første tror jeg på meg selv

Jeg ser veldig klart mine sterke og svake sider

Jeg blir trodd igjen

Jeg har fått en fantastisk løsningsorientert saksbehandler på Nav

 

Så uansett yrke man har og likedan i vennekretsen

Tro på det du blir fortalt

Det er ikke sikkert du føler det likedan

Du ser kanskje andre ting, andre løsninger,  enn det vedkommende selv ser

Men det er sånn denne føler seg

Det betyr ikke at du må jatte med og være enig i alt

Bare ha respekt for at akkurat sånn føles det akkurat nå, for den det gjelder

Lytt og ha respekt for den du har foran deg, uansett hvem og hva du er

I dag

 

 

 

www.facebook.com/Lillasjel Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

14 kommentarer

marianne S Øverland

01.07.2015 kl.14:09

<3

frodith

01.07.2015 kl.14:41

Ja, ingen kan forstå fullt ut hvordan noen har det, og derfor så må man bare stole på at DEN opplever tingene sånn. og en selv ikke kanskje. Men at noen viser en holdning som er litt ovenifra og ned, skulle i spesielle yrker vært helt "forbudt" faktisk!!

Mariann Sæther Tokle

01.07.2015 kl.15:13

frodith: Ja, det er mange av dem som ikke ser deg, ikke lytter men bare kjører over deg. Jeg møter mange av dem som har sånne opplevelser.

Mariann Sæther Tokle

01.07.2015 kl.15:13

marianne S Øverland: <3

karidansen

01.07.2015 kl.20:38

Jeg tror at det meste er psykosomatisk - at det har et utspring i noe som er ubearbeidet. Det er like reellt for det, og det er langt fra alltid løsningen å pøse på med anti-depressiva når noen er nede for telling. Det er både du og jeg eksempler på. Da jeg begynte å våge å si nei takk, sette grenser og ta mer vare på meg sjøl, forsvant symptomene en etter en....... Jeg var slapp, sliten og full av smerter. Stoffskifteprøvene svingte hele tida, men aldri nok til at jeg fikk medisiner. I dag har jeg det bra det meste av tida! Jeg bruker ingen medisiner! Ja, kanskje trenger vi hjelp til å snu både tankemønstre og andre mønstre. Når vi har funnet de verktøyene som fungerer for oss, blir vi "sjølgående" igjen etter hvert! :) Og som du sier, det er viktig å bli trodd og bli møtt der man er akkurat nå. :)

Mariann Sæther Tokle

01.07.2015 kl.21:02

karidansen: Har jeg visst det jeg vet i dag, skulle jeg aldri begynt med medisin. Men sånn ble det så da var det vel det jeg skulle erfare :) Jeg tror og at det meste sitter i sinnet. Akkurat nå har jeg hatt en virus i halsen i 3 uker så kunne tenkt meg at den gav slipp før jeg dro på ferie. Har ikke helt sett hvorfor den er der, men den er vel der av en årsak den også tenker jeg:)

BforB

01.07.2015 kl.22:43

Du har så mange fine dikt/sitat på bildene. Mye sannhet i disse.

Og det du sier her, om og bli trodd, er viktig. At det vi formidler er sannheten for oss på det ståstedet vi er. Men kanskje er motstanden en del av utviklingen.....så slitsomt det enn er.

Livet er virkelig en jobb, men det har så mange vakre farger.

Mariann Sæther Tokle

02.07.2015 kl.06:19

BforB: Ja, det har du rett i , mange, vakre farger og er litt av en jobb :)

Åse Helen

02.07.2015 kl.08:09

For en solskinnshistorie dette ble til slutt :-) Synd at du skulle oppleve å ikke bli trodd når du hadde det mer enn nok vanskelig fra før av. Det var nok når du bestemte deg at nok var nok at ting endret seg. Da kom den rette legen og alt snudde for deg. Herlig å høre hvor godt du har det nå og at det stadig går framover :-)

Ha en riktig fin dag og kos deg i finværet :-)

Tone

02.07.2015 kl.10:42

Forstår så godt hva du sier. Har vært der selv for en del år siden at legen så en helt annen enn den jeg var. Det slo beina bort, under meg og jeg mistet fotfeste og følte at jeg faaaaalt og faaalt. Det var helt tilfeldig at jeg dumpet bort i en lege som forstod hvem jeg var, som trodde på meg, utredet utover å skulle gi antidepr. Senere i jobben som sykepleier opplever jeg ofte mennesker som ikke blir trodd av hjelpesystemet. Det oppleves ofte som et overgrep. Og det er det også. Tillit er avgjørende. Og i møte med leger og hjelpeapparatet er det MAKT, og makten ligger hos hjelperne, fordi pasienter eller vi som ber om hjelp er AVHENGIG av hjelp.

Nydelige vers, nydelige bilder. :)

Den danske filosofen Knud Løgstrup sier noe viktig. "Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd".

<3

Mariann Sæther Tokle

02.07.2015 kl.12:16

Sanne ord du skriver her :)Tone:

Mariann Sæther Tokle

02.07.2015 kl.12:18

Kos deg du og. Endelig kom sommeren her også :)Åse Helen:

Eva

02.07.2015 kl.22:25

Ja, der er jeg jo faktisk nesten enda jeg....etter ganske mange år. Jeg tror legen min ga opp. Og da forsøkte han å finne spesialister som "kanskje" kunne hjelpe meg. Sikkert litt glad for at jeg ikke maser særlig mer nå ;)

Og jeg er spent på spesialisten....Det får jeg se i august :)

Men det å ikke bli trodd, det gjør alt så mye tøffere. For de tingene som vi sliter/har slitt med, er jo ting som ikke synes utenpå i særlig grad. For min egen del, synes ikke engang nedstemtheten. Fordi jeg er en person som smiler ofte, og i alle fall i sammenheng med andre mennesker. Jeg er veldig flink til å skjule at jeg ikke har det greit.

Antidepressiva ja, det takket jeg klart og tydelig nei til. Jeg gav følgende grunn: Det er noe godt og noe dårlig i alle slags medisiner. Depresjon, om det er det jeg har, kan man jobbe seg ut av, ved hjelp av terapi f.eks. I alle fall den typen jeg angivelig hadde. Da trenger jeg ikke en gift som kanskje gir meg andre sykdommer, i tillegg til dem jeg allerede har.

Legen var enig med meg. Og henviste meg til psykolog istedet. Noe jeg hadde god nytte av på mange områder. Og de rådene jeg fikk fra psykologen, bruker jeg den dag i dag når nedstemtheten siger på. Så utrolig bedre enn medisiner, og totalt uten bivirkninger :)

Det er godt å se at du har klart å jobbe deg gjennom alt det vanskelige. Og at du nå blir trodd, og har blitt så mye sterkere :) Jeg håper å være på vei dit jeg også :)

Mariann Sæther Tokle

02.07.2015 kl.22:28

Eva: Ja, hver og en må finne sin vei. Jeg vet om flere som har nytte av antidepressiva, så jeg sier ikke at det bestandig blir feil, men for meg ble det feil. Ja , du kommer dit du og. Det aller viktigste er at vi må tro på oss selv først, før vi får andre til å tro på oss. Først når jeg gjorde det, snudde det. Når jeg så min egenverdi, da kunne også andre se det :)

Skriv en ny kommentar

Mariann Sæther Tokle

Mariann Sæther Tokle

54, Rauma

Ja, hvem er jeg? Evig ung gudinne fra Isfjorden, født i Romsdalen, mellom de høye fjell. Jeg er innmari nysgjerrig på livet og elsker å lære. Jeg blander meg inn i alle samtaler, prater i munnen på deg, er kritisk og belærende, men har et hjerte av gull og mener bare godt med det jeg gjør. Jeg er overbevist om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, og healing, meditasjon og tankens kraft er temaer som opptar meg mye.Jeg er ingen lege eller psykolog og det jeg deler er kun fra eget hjerte. Alt jeg skriver, skriver jeg egentlig til meg selv, men hvis andre også kan ha glede av det, er jeg takknemlig for det. Jeg tror aldri at jeg vet noe bedre enn noen annen og alle må følge sitt hjerte og hva de mener er riktig. Elsker å møte mennesker, enten det er et tilfeldig møte på et fly eller gode venner over et glass vin. Favoritthobbyer ellers er å lese bøker, spille pcspill og reise. Er og ivrig forkjemper for heimelagd mat. Jeg prøver å få med link til bilder og tekster som ikke er mine egne og jeg spør også om tillatelse før jeg deler. Har jeg delt noe jeg ikke bør dele, tar jeg takknemlig imot tips om det. Lillasjel på facebook: http://www.facebook.com/Lillasjel

Kategorier

Arkiv

hits