En vanlig samtale i mitt hode der jeg snakker til den lille piken som sitter inne i meg
Du sier alt går så mye bedre nå
Men nå er du der at du tillater det
Du tror på det ikke sant
Du kjenner følelsen inni deg
At alt vil gå bra
Alt vi gå som det skal gå
Alt er ikke solskinn i verden, men vi må åpne for det solskinnet vi kan
Vi må rydde bort de store trærne så lyset får slippe til
Likedan må vi rydde i sinnet vårt
Vi må rydde bort alt som hindrer oss
Gamle mønstre som spenner bein under oss
Ja, det vil ta tid
Lag for lag prelles det av
Ofte uten at vi vet det
Men så sakte men sikkert slipper vi oss selv fri
Vi finner den vi skal være
Da blir vi og friskere
Ja, alle kan ikke bli helt frisk, sånn er det bare
Men alle kan leve bedre og lettere med det de bærer på
Det ligger i underbevisstheten
Vi bærer på en hel haug vi ikke aner noe om
Da må vi grave bort den haugen
Akkurat som vi graver i egen hage
Vi pusler og steller om oss selv
Legger forholdene til rette så både vi og plantene trives
Vi vanner og gjødsler og plukker bort ugress
Kan det være så vanskelig å forstå dette
Hvorfor har du ikke trodd, lille venn
Hvorfor ser du ikke den skatten som er inni deg
Hvorfor lar du deg berøre av all støyen rundt deg
I alle år du har vandret på jorden, har du sugd til deg av det som har dratt deg ned
Nå skal du opp
Nå skal du leve livet
Nå skal du høste av det du har sådd
Velg å være lykkelig
Tillat deg å være lykkelig
I dag
Så vanvittig vakkert…fikk tårene til å sprute her…
Margrethe Hausken Bjåstad: <3
Ja, man må rett og slett ta vare på seg selv. Det er jo bare vi som kan gjøre det når alt kommer til alt 🙂
frodith: Jepp 🙂 som å flytte når man blir sliten av bråk 🙂
Ja, slik tenker jeg også….og du beskriver det så godt. Vi har hele tida valg…og noen ganger velger vi det som blir destruktivt for den vesle jenta som bor i oss.. Kanskje er vi ikke en gang bevisste på at vi gjør det – og at vi HAR et annet valg.
karidansen: Ja, det er det som bestandig er så vanskelig, dette at vi ikke ser det selv 🙂 Det er der jeg ofte har bruk for andre sjelevenner som ser det hos meg 🙂
Det er jo helt sant, at det plukkes av, lag for lag, noen ganger uten at vi merker det selv. Det har jeg erfart de siste to dagene 🙂
Pent skrevet <3
Eva: Takk 🙂 Og ja, sånn er det, i passe, fine porsjoner 🙂
Dette traff meg. Dette med gamle mønstre er så sant, enkelt og vanskelig. Det tar tid å tråkke opp en ny sti men det går an! 😊
Helt sant, det første man må gjøre er å bli bevisst mønsteret og så ta små steg for å endre 🙂 Anita: