Hva damen fra i går lærte meg

I går hadde jeg et innlegg om en søt, gammel dame som kom på besøk

http://lillasjel.blogg.no/1432747172_jeg_skriver_om_en_dam.html

På vei hjem fra jobb, slo det meg plutselig at jeg hadde hatt besøk av henne før

Jeg husket strikkejakken, en lys jakke med mønster

Hun kom ikke fordi et hus skulle bli renset

Hun kom fordi et hus var ferdig renset

Hun ville kanskje takke

 

Det er dette som er så vanskelig med å ha sånne besøk

Jeg er ikke god nok til å være nøytral

Jeg tolker altfor lett

Jeg legger til egne erfaringer og hva jeg tror

Dette er utrolig vanskelig

 

Det slår meg  at sånn er vi ellers i livet også

Vi tolker ting ut fra erfaringer vi har gjort oss

Vi har innlærte mønster vi opererer etter

Over 90% av det vi gjør er ubevisst

Vi handler uten å tenke

Vi er formet av vår oppvekst

Jeg tror og vi bærer med oss våre forfedres historier

Jeg husker jeg så på Tv en gang en forskningstudie på mus

Det du lærte en generasjon, det kunne de neste generasjonene gjøre,  uten opplæring

Kanskje det er litt sånn med oss mennesker også

Jeg tror ikke det ligger i våre gener

Jeg tror vi har det med oss i energiene våre

Det er ikke fysisk i kroppen, men det er i sinnet vårt

 

Alle våre handlingsmønstre er derfor så innmari innlært

Så innlært at det faller oss helt naturlig

Det er kanskje derfor det er så vanskelig å se oss selv

Se hva vi gjør som vi ikke burde gjøre

Det vi ikke ser, kan vi heller ikke endre

Nå sier ikke jeg at det må være sånn

Igjen er det kun mine tanker

Men det er tanker som fascinerer meg

For ofte lurer jeg på hvorfor det skal være så vanskelig å endre seg

Vi vil gjerne endre andre

Vi mener at for andre skal endring være enkelt

Men ikke for oss

Selv får vi ikke til å endre oss

Det er noe som ikke rimer her

Du vil gjerne at noen skal oppføre seg annerledes

Selv vil du gjerne slippe den endringen

Ja, er vi ikke sånn vi mennesker, at vi ser andre, men ikke oss selv

 

 

Kanskje det er på tide å ta av seg ryggsekken

Gå nøye og kritisk igjennom innholdet

Ta ut det som ikke bør være der

Legge til nye og praktiske ting

Kanskje jeg da når jeg får neste besøk, kan reagere annerledes

Kanskje har jeg da lært meg å være mer nøytral

Lytte uten å legge til noe fra egen historie og tro

Ja, hvem vet

Først må jeg finne ryggsekken

I dag

 

 

16 kommentarer
    1. Så fint “bilde” med den “ryggesekken” som vi har med oss.. Den som er full av antagelser og overbevisninger som vi har tatt til oss som “sannheter” gjennom livet. Det diktet om å gå på leting i egen skattekiste gikk rett hjem hos meg. Nydelig! 😀

    2. Jeg tror at du er ikke en tom ryggsekk…Så uansett så har du noe OPPI der…Og man klarer ikke å KUN være et “redskap”. Jeg kan sammenlikne det litt med når jeg jobbet som tegnspråk-tolk. Jeg skulle kun formidle, være et oversetter-redskap, men den jobben passet MEG dårlig, for jeg synes det var nesten umulig… Håper du skjønte hva jeg mente. Jeg tror ikke det gjør noe om du SYNES litt i tillegg. Du er den som gjør noe utav dette, og du ER deg der inne uansett hva slags jobb du har 🙂

    3. Så du fant løsningen. Det må da være vanskelig å koble rette hendelser og opplevelser rett sammen. Som du vet fascinerer dette meg, men jeg får meg ikke til å skjønne det helt. Hvordan noen kan vite…om du skulle “koble” feil, vil personene da komme igjen til deg for å,gjøre ting tydeligere eller klarere på noen måte? Sånn at de vet at de er forstått?
      Nydelige illustrasjoner og dikt også, de skjønner jeg mer av 🙂

    4. Ingen har en tom ryggsekk 🙂 den er jo fylt av alt vi har opplevd, hele historien vår 🙂 det vanskeligste er å se hva som er innlært men som vi ikke vil ha. Hva vi kan plukke ut 🙂 frodith:

    5. veldig intressant og mye er celleminne eller energier om du vil….alikevel er det noen av oss som gjør stikk motsatt av de andre i familien,med helt andre mønstre og andre reaksjoner til samme opplevelsene som de andre har -eller noe betyr mye emr for meg enn for dem og omvendt….hva er det da…..at mine energier er stabeis og ikkje vil huske eller?
      Husker helt fra barnsben av at eg ba mamma innrømme eg var adoptert….ikkje fordi eg ville ha andre foreldre,men fordi eg følte at eg lignet ingen -av utseende eller følelsesliv….fremdeles er eg not outsideren i en ganske så ikkje så A4 familie…tross alt…
      😉

    6. cuskima: Kjempespennende tanker du kommer med der. Jeg har og vært “annerledes” Jeg tror nok at det er ulikt fra person til person hvor mye man plukker opp og lar seg forme.Så settes alt sammen med personligheten vår og måten hjernen vår arbeider på. Jeg kan snakke om sånne tema i timesvis og gjerne med de som har andre meninger enn meg. Jeg elsker å samtale med de som tåler at man er uenige og respekterer og godtar alt man sier, ikke som sannhet men som en undring. Det tror jeg må bli dagens tema :))

    7. Kjenner at jeg smiler..
      Helt rett. Vi tror, og vi mener, og vi forventer..
      Ikke bestandig det er rett nei.
      Da lærer vi nok en gang at annet kan skje.. greit å møte slike dager også tenker jeg.
      Ingen tvil at vi må være åpne og ikke ha for mange tanker om alt og alle..)

    8. ja er veldig spennnende,men som du sier er nok masse nedarvet….men hvor kommer det andre fra….eller når noen går helt mot normen…
      er så intressant å vite hva er det som gjør en av 6 søsken anderledes…..ingen er veldig vanlig i min familie…og flere er kunstneriske og skuespillere og jobber med underholdning…mens eg er helt motsatt og jobber mer på det indre……alikevel er eg mye mer utadvendt enn de som som jobber med underholdning…..som person…og 3 av søskene mine er mer overflatiske…penger betyr mye og status etc…..mens vi 3 yngste ikkje r så opptatt av det…..alikevel er eg helt forskjellig fra de alle…:D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg