Veien vi går
Vi ser den ikke
Likevel må vi bare gå
Vi kan ikke stoppe tiden
Vi kan bare gå
Vi må sette ene foten foran den andre og gå
Fremover
Det er det som er livet
Vi vet ikke hva som venter
Vi famler i blinde
Det eneste vi ser er det øynene våre viser oss
Akkurat nå
Akkurat i dette øyeblikk
Akkurat det øyeblikket er det eneste vi har
Det eneste vi kan gjøre noe med
Hvordan velger vi så å bruke dette øyeblikket
Det som er akkurat nå
Det som er borte før vi når å tenke på det
Som øyeblikket etter, er blitt fortid
Hvordan velger du å prege det
Vær vis, bruk det godt
De øyeblikkene du setter ditt preg på, griper og inn i andres liv
I dag
6 kommentarer
Det var en som sa til meg en gang for noen år siden: “Eva, live a little!” Med det mente han at jeg var for sjenert og tilbakeholden, og at jeg hadde så mye mer for meg og ville ha det så mye bedre om jeg nøt det som var akkurat her og nå. Og det er helt sant det. Jeg tok det til meg, og har siden det vært mer tilstede her og nå 🙂
Eva: Ja, noen ganger er det setninger som blir sagt som forandrer en. Jeg har noen sånne jeg også 🙂 Kanskje skal jeg prøve å huske dem og skrive dem ned 🙂
Jeg lærte å sette pris på dagene da jeg så hvor fort de forsvant.
Han elsket livet, og jobbet så iherdig for å beholde det.
DA svant alle teite ting bort.
Jeg ble flinkere til å nyte nuet. Lærte å leve anderledes. Heldigvis.:)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, vi skulle husket på det litt oftere 🙂
Ja, viktig å tenke på hvert lille NÅ som en del av veien, og gjøre noe utav alle NÅ-ene 🙂 på sin måte, en måte man liker 🙂
frodith: Ja viktig, men akk så vanskelig 🙂