Jeg er ute på tynn is for tiden
Eller kanskje er den tykk
Det er bare jeg som er vant til at den er tynn, så jeg er redd for at den sprekker
Det å endre seg er ikke så enkelt
Selv om det egentlig nå kun er positivt
Jeg er jo så mye friskere
Så du verden, dette er ingen klage
Kun en gledesutfordring
Men likevel er den ikke enkel, selv om den er god
Jeg skal jo øke aktivitetsnivået mitt
Jeg er vant til å passe på at jeg får nok hvile
Men nå koker det rundt meg, så jeg kjenner jeg blir febrilsk
Hjelp, dette er ikke gjort over natten
Og når jeg synes det er skrekkelig travelt, ja da ville nok du synes at det skjer veldig lite hos meg
Det er dette som er så forskjellig fra person til person
Det blir lite skriving og lite nye bilder
Jeg har ikke tid
Det er bare det at jeg fortsatt har all verdens tid
Jeg ser det bare ikke selv
For meg føles det travelt
Jeg er vant til å ha et par ting som skal gjøres hver uke
Kanskje barnevakt noen timer en dag og et møte en annen
Nå er det jobb et par dager eller mer
Det er henting i barnehage og barnepass
Jeg må ut og trimme
I tillegg ser jeg jo nå rotet rundt meg, så jeg har en ryddeaksjon på gang
Før måtte jeg hvile meg for å gå ned trappa og hente noe
Nå er kroppen mye lettere til beins og jeg kan småløpe trappen
Fantastisk overgang er det, men du verden hvor livredd jeg er
Skjønner dere tegningen
Å øke farten fra 0-100 er ikke gjort i en fei
Man må skynde seg sakte
Øke farten, men samtidig ikke over fartsgrensen
Og den er usynlig
Speedometeret mitt virker ikke
Jeg ser ikke hvor grensen er hen
Så når du møter noen som har vansker med å presse seg
La de få den tiden de trenger
Vær der støttende og oppmuntrende, men push dem ikke utfor kanten
De må finne veien selv
I dag
Helt enig…det som er lite for noen kan være kjempemye når en ikke er frisk 🙂 ..men bra du synes ting går bra også ….du får prøve å roe ned der du kan ..og pass på å gjøre noe som er positivt for deg også…ikke bare for alle andre :)) Ha en fin kveld :))
Ja, når speedometeret er i uorden kan det kjennes fryktelig skummelt…. Hvor mye klarer jeg? Jeg “safer” fortsatt. Jeg sier kanskje ja til to ekstravakter på ei uke, men ikke til tre…… Jeg må vite at det er et pusterom i sikte. Å se seg sjøl utenfra er nok ikke så dumt det. Noen ganger for å korrigere litt og noen ganger for å gi seg sjøl et klapp på skuldra! 🙂
karidansen: Ja, akkurat sånn er det,, er livredd for ikke å få pusterommene 🙂
annebe: Å ja, jeg gjør det meste for meg selv jeg :)) Og det er deilig å kjenne at kroppen begynner å bli mer normal, selv om det fortsatt er et godt stykke igjen 🙂 Ha en fin kveld du og, det som er igjen av den:)
Det skjer mye på engang. Det kan skje litt fort i svingene da.
Du finner balansen, men ikke på en to tre..
Alt til sin tid tenker jeg, og jeg håper virkelig at det moduset kommer, og at balansen innfinner seg snarest?.
Man kan ikke gjøre mere enn hva en klarer. Husk det. Det kommer av seg selv, noe tar bare litt lengre tid av og til..)
Små skritt kan gi STORE resultater. Bedre med litt for lite enn litt for mye i din situasjon. Det er en balansekunst det der, å strekke seg, uten å strekke seg for mye. Viktig å lytte til kroppens signaler, og heller ha litt margin sånn at man kan trekke seg om det blir for stritt.
Nå har jeg fått ungene mine hjem, og de skal være her i 3 uker. Da vet jeg at jeg MÅ strekke meg litt lenger enn jeg egentlig orker. Men samtidig vet jeg at når de 3 ukene har gått, så skal de tilbake til pappaen sin i 3 uker, og da får jeg bruke tiden vel til å hente meg inn igjen. Det ville ikke gått om de skulle være hos meg 100%. Men så lenge vi har denne ordningen, så går det i grunnen ganske greit 🙂
Og ungene mine blir større og større, og erjo mer en glede enn en belastning. Men man skal ha energi nok likevel 🙂
Eva: Ja, barn er stor glede men det er også slitsomt. Jeg har kommet til barnebarnalder og det er veldig kjekt å ha de rundt seg. Nå når jeg er bedre form kan jeg hente i barnehagen innimellom og det er kjekt. Det er bestefar som er favoritten så det meste av arbeidet faller på han, men jeg får delta i kosen 🙂
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, jeg har god tid, det er bare denne følelsen av ikke å vite og at jeg er engstelig for å overdrive, men det går nok over litt etter litt. Og jeg kan jo ikke bare dure på heller, da går det baklengs:)