Disse ordene kom etter at jeg hadde skrevet dette innlegget, så på en måte er det en fortsettelse
http://lillasjel.blogg.no/1430946393_06052015.html
Når vi sitter her vi to
Sammen
Skuer vi utover verden
I stilhet sitter vi der og observerer
Vi ser menneskene og deres gjøren
Vi ser deres tanker flyte rundt oss
De samler seg som tåkedotter der nede
Som skyer
Det er tunge mørke skyer
Det er de hvite florlette
Alle slags tanker, alle slags skyer, alle slags mennesker
Vi morer oss med å blåse på dem
Se hvordan de endrer seg
Noen løser seg opp, andre blir lysere
Det rare er at ingen blir mørkere om vi gir dem oppmerksomhet
Vi ser på hverandre, skjønner at det er noe vi skal forstå
Vi forstår at det er et budskap vi har
Et budskap som skal ut i verden
Men det rare er at vi vet ikke helt hva det er
Men vi er nå bare to små piker
To små hjerter, bankende for verden
Hva vet vel vi, tenker vi der vi sitter
For vi er små vi mennesker
Men vi innehar en guddommelig sterk kraft
Kraften til å skape
Den er ikke så god å få øye på
Vi smiler til hverandre
I fullstendig tillitt
Vi forholder oss helt rolig
Vi vet at vi ikke vet alt
Det spiller ikke noe rolle, vi vet nemlig også at vi kommer dit vi skal
Vi må bare lytte godt etter
Lytte til den forsiktige stemmen inne i vårt hjerte
I dag
Nydelige ord?
Ingenting blir mørkere nå andre gir det positivitet. Det er neesten hemmeligheten her?
Tenk så deilig det hadde vært.. Å bare blåst bort det farlige mørke? Det hadde vært godt for mange vil jeg tro.:)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, det hadde vært fint 🙂 Kanskje hvis vi alle er med og blåser ?:)
<3
Eva: <3
Så fint skrevet, som vanlig 🙂
Takk 🙂 margarites: