Kjære venner
Alt handler om å føle
Følelsene våre
Takk og lov at vi har dem
De får oss til å kjenne at vi lever
At vi lever på den største måten vi kan
At vi virkelig kjenner at vi er i live
Jeg tror de som mangler følelser, har et trist liv
Uten inderligheten man kjenner i hjertet
Uten å klare å kjenne på gleden som kommer helt fra sjelen
Uten å noengang la seg berøre
Uten å kunne kjenne kroppen reagere følelsesmessig på kunst, musikk, lyd,bilder
En tone som treffer en nerve i deg, som gjør at tårene renner
Du kjenner en gjenkjennelse i kroppen din
Er det en gjenkjennelse fra kilden vi kommer fra
Vi minnes farger, vi minnes lyd, vi minnes rytmen
Vi minnes kjærligheten alt dette forbindes med
Hva da med de som ikke kjenner dette
De som ikke har disse følelsene
Jeg merker jeg skriver fortere, jeg er ute av den beroligende rytmen
Fingrene går i en annen hastighet, hissigere, sintere
De mangler dette vare, fine, følelelsespekteret
De mangler empatien
De kjenner ikke sårheten, de ser ikke hvordan de skader en annens sjel
De har gått seg vill i mørke energier
De jager etter den fysiske tilfredstillelsen av makt og begjær, hevn, drap, vold og det å skade
De har mistet følelsene eller kanskje har de ikke hatt de
Hvor trist det er
Så veldig trist
Trist for dem og trist for oss, som møter dem
Har de aldri hatt dem skal tro, de gode kjærlghetsfulle følelsene
Eller har de hatt dem for så miste dem
Tenk om jeg hadde mistet følelsene mine
Hva ville jeg da ha vært
Hva ville det ha vært igjen av meg
Jeg kjenner igjen skrivingen blir annerledes
Jeg kjenner igjen følelsene kommer i fingrene
Fra hjertet ,fra sjelen
En annen rytme, jeg svinger i en rytme, en god rytme
Alt handler om å føle
I dag
Følelsene er heldigvis der med oss for å rettlede oss, og for at vi skal kunne leve livet.
Når noen mister kontakt med de så har jeg lurt på hvorfor.
Hva er det som gjør at det blir borte. Hvordan kan en snu?
Jeg har vanskelig for å tro at noen blir født uten. Samtidig kan man av og til lure på om det er slik.
Så mye ondskap som kan finnes i et enkelt menneske… Det er ikke bra.
Ja vi skal jammen glad vi har følelser, og at de fleste rundt oss har det også. For de som mangler empati, rett og slett, de gjør jammen livet vanskelig for folk rundt seg..
frodith: Ja, det er nok sånn desverre. Av og til jeg lurer på hvordan det ser ut i hodene våre, hva som er ulikhetene, hvor det sitter liksom. Det må være små eller store følelsessenter eller manglende forbindelser
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: funderer på dette jeg og, det er kanskje sammenheng med hormoner også, siden jentene ofte er mer følsom enn gutta og har mer empati som regel, men så kan de til gjengjeld være ganske så ondskapsfulle og da. Nei, det er vanskelig å forstå hva som styrer oss.
Har hørt noen si, jeg føler ikke så mye, jeg bare vet. Ja, viten er fin den, men tror det også er viktig å kunne kjenne på følelser også. Det er også noe med det å skille mellom tanken og følelsen. Det er jo følelsene som gjør at vi kan velge, velge det som føles riktig, eller feil også 🙂
Anne: Ja, jeg har store følelser, lett for å gråte og lett for å le, lett for å surmule og lett for å gruble for så å være i superhumør igjen 🙂
Ja, klarer ikke forstå dette behovet/ønsket om å såre. Men har nå lært at å prøve og forstå er fånyttes☺️ Kom seg videre og se de og det fine ellers❤️