Hva skjer når vi blir utbrent
Nå kan jeg ikke snakke ut fra meg selv, for jeg har ikke vært der
Ja, jeg har manglet energi
Vært kraftløs og tom, men ikke utbrent
Så dettte er kun mine tanker
Men de kom etter det innlegget jeg hadde før en dag
http://lillasjel.blogg.no/1428830577_12042015.html
Er det de som har store forventninger til seg selv som møter veggen
De som strever og strever etter å være perfekt
Skuffer de seg selv så mange ganger, at til slutt greier de ikke mer
Ja, jeg bare spør
Jeg har ikke svarene
Skjer det at de som tar livet med ro, blir utbrent
Skjer det i fattige land der de ikke eier flisa i veggen
Er det her i vesten at dette blir mer og mer utbrent
Jeg har en mistanke om at de kan være høysensitive
Høysensitive har store følelser
De er opptatt av å være flink, å yte, for enhver pris
Alle skal være fornøyd
Alt skal være riktig
Er det den stadige higen etter dette, som sender de dypest ned i kjelleren
Eller er det andres krav
Andres krav, er til syvende og sist våre valg det også
Hva vi velger å respondere på
Spør deg selv, hvor store krav stiler du til deg selv
Hvilken følelse får du når du ikke lykkes i det du foretar deg
Tenk litt over det
Gi deg selv rom til å være deg selv, uten at du må være perfekt
Kanskje akkurat passe kan være nok
Det er kun du selv som kan snu
I dag
Jeg tror at utbrent er et problem man får når basis-behov er dekket, men man jobber fletta avseg for å gjøre alt så himla bra uansett. Tror alle her i vestlige land kan pådra seg dette, uansett høysensitiv eller ikke.. tror JEG da 😀
Jeg har vært utbrent. Skikkelig utbrent. Og det er derfor jeg ikke jobber den dag i dag. 5-6 år siden jeg gikk på den helt store smellen. Jeg har måttet lære meg å si nei. For jeg var alt for flink til å si JA. Kunne jo ikke skuffe noen vet du. Jeg har slitt med dårlig samvittighet for alt og alle. Og har måttet lære meg at det ikke er mitt ansvar.
Som en konsekvens, sliter jeg med utmattelse. Og jeg jobber hardt for å komme på rett kjøl igjen.
Det handlet ikke om å være perfekt. Ikke for meg i alle fall. Det handlet om omsorgen for andre. Jeg tok så mye vare på andre, at jeg glemte å ta vare på meg selv. Enkelt fortalt. Det har jeg diagnose på faktisk.
Og fortsatt jobber jeg med det. Jobber med å tenke på meg selv, først og fremst. Men det er sannelig ikke enkelt. Det ligger helt naturlig for meg å tenke mer på andre. Og det gjør vondt å si nei. Det er noe jeg ikke klarer å venne meg til. Men jeg MÅ.
Fin tankevekker å lese. Det perfekte samfunnet kan virkelig slite ut folk. Men det handler ikke alltid om perfeksjon heller. Det er mange nyanser i diagnosen utbrenthet 🙂
frodith: Ja, det er godt mulig. Jeg bare innbiller meg at de som er himla rolig av seg ikke har dette behovet, de legger liksom fra seg ting fortere.Spennende å få synspunkter på 🙂
Eva: Ja, helt klart, mange nyanser. Og dette med å ta vare på seg selv først, det må øves på. Vi er jo vant til å bli kalt egoister hvis vi tenker på oss selv. Men hvis man ikke tar vare på seg selv, har man til slutt ikke noe å gi til andre heller, akkurat som du sier skjedde med deg. Og det perfekte samfunnet blir jo dannet av oss selv det også. Til syvende og sist er det jo hvordan vi forholder oss til kravene som blir stilt, som får noe å bety. Jeg var på arbeidsrettet rehab for noen år siden, og da ble det sagt til meg at hvorfor kan du ikke være fornøyd med å gjøre ting akkurat passe, og den setningen har jeg ikke glemt 🙂
“Andres krav er til syvende og sist våre valg det også”. Ja, der er du inne på noe. Vi må vurdere om ubehaget ved å si nei får større konsekvenser (og sliter mer på oss) enn ubehaget ved å si ja….. Vi kan si : Jammen jeg bare ER sånn”. Jeg ER høysensitiv… Hvis vi har en adferd som gjør oss sjuke, så er vi jo tjent med å gjøre endringer…. Og det er bare vi som kan gjøre dem. Vi kan veilede og støtte hverandre, og kanskje dele erfaringer. Vi kan imidlertid ikke GJØRE prosessen for hverandre. Merker jeg at noe tapper meg veldig, må jeg begrense det, uansett om jeg synes det jeg holder på med er interessant.
Jeg er nok et menneske som kan betegnes som et rolig sinn tror jeg, Har forsåvidt bevist det oppigjennom og.
Jeg skal ikke gå inn på diverse opplevelser og slikt, men jeg lå veldig lenge veldig skadd på sykehus for noen år siden, da hørte jeg til stadighet sykehuspersonale skryte av meg og si at : det er så flott at du ikke gir opp!
Vel, akkurat i den tida gjorde jeg ingenting annet enn å tenke, så dette tenkte jeg endel på, og jeg spurte en god venn av meg som kom på besøk: Du Kjell, hvordan gir man egentlig opp?
Jeg visste ikke det, og jeg vet det forsåvidt ikke enda, men har jo sett eksempler på det da, og jeg er veldig glad jeg ikke gir opp 🙂
Jeg tror det spørsmålet du stiller antagelig har like mange svar som det er folk på jorda, for vi er alle så ulike, og vi responderer på forskjellige ting alle.
Men klart vi har mange nye sykdommer som kanskje kan skyldes velstand, men likevel, folk kunne bli utbrent og sliten også før i tida, før vi hadde alle hjelpemidlene som skal gjøre hverdagen vår så mye lettere! 🙂
Det er viktig å ta vare på seg selv ja, gjør vi ikke det er det ikke noe å gi til andre, Jeg har og lært at av hensyn til andre så sier jeg faktisk nei om det ikke passer!
Nettopp fordi at da våger folk å spørre meg, de vet at jeg sier nei om det ikke passer, det betyr ikke at ikke jeg og kan gjøre ting jeg ikke har så veldig lyst til, men det holder jeg i tilfelle for meg selv.
Man har jo typen som alltid sier ja, og etterpå sitter og klager fordi alle maser og alle forventer at man skal si ja osv…
Jeg tror den biten om at alle forventer så mye av oss er skapt mye av oss selv, fordi vi gjerne vil være litt uunnværlige.
Jeg ser veldig ofte folk som alltid stiller opp og hjelper.. spør dem om du skal hjelpe dem, da er svaret: nei! de vil nemlig klare seg selv.
Det er veldig vanskelig å ta imot faktisk! Det er mye lettere å være den som alltid hjelper!
monomarit: Mange fine synspunkter du kommer med her, og ja det finnes ikke fasitsvar 🙂 Og veldig viktig det du sier på slutten her at vi gjerne vil være litt uunværlige og at vi ofte har vansker med å ta imot selv. 🙂
karidansen: Ja, her er vi helt enig 🙂 Mye ligger i egen tankegang og i underbevisstheten vår. Det er viktig å tenke på at vi egentlig alltid har et valg mellom ja og nei og at det derfor bestandig er et ja til et av valgene også 🙂 Sier vi nei, til andre, sier vi kanskje ja til oss selv
Har vært det en gang. Kombinasjon av jobben, studie, familie både på filippinene og i Norge osv.
Heldigvis, kom jeg opp igjen.
Men du kan ha rett i det du sier!
foreignerat50: Ja, det skjer mange og det er nok mange årsaker 🙂 Bra at du ble frisk igjen:)
Hjelpe meg.
Som tatt ut av livet til for noen år siden.
DA jeg lærte å si nei.
Idag går det bedre, men sliter fortsatt med å sette meg selv først. Kommer bestandig noe innimellom alt sammen.
Å være utbrent må være grusomt for de det skjer med. Å ikke orke noe.
Jeg hadde “bare” slappe symtomer, og klarte å karre meg opp igjen.
Kjenner at en traff meg midt i fleisen igjen nå.. Må bare gi gass videre og komme seg på plass.
Flott skrevet av deg som vanlig, og ikke minst fine tekster rundt.