Hele tiden leter vi
Hva leter vi etter tror du
Jo anerkjennelse, det å bli sett
Det å bli elsket
Ofte leter vi hele livet etter dette
Vi har mennesker rundt oss som er glad i oss
Vi får anerkjennelser
Vi får gode ord og komplimenter
Men så er det den store utfordringen
…….. Tror vi på dem
Ofte gjør vi ikke det
Ordene går inn i et øre og ut det andre
Vi tar de ikke inn
De tilhører oss ikke
Vi fortsetter letingen vår etter anerkjennelse
Vi ser ikke at den er der
Hvorfor er det sånn
Det ligger en helt enkel årsak bak
Vi tror ikke på dem
Det har med oss selv å gjøre
Det er oss selv som ikke anerkjenner den vi er
Det er oss selv som ikke elsker den vi er
Når vi ikke tror vi er bra nok, da hjelper det ikke noe hva andre sier og gjør
Vi må finne kjærligheten inni oss
Vi må elske oss selv og den vi er
Når vi gjør det, ja da vil vi tro på de gode ordene
Det rare er bare at da har og behovet for dem falt bort
Ja, vi blir glad for dem og nå hører vi dem
Men det er ikke lenger noe vi higer etter
Det er ikke noe vi tror vi må ha for å bli lykkelig
Den eneste som kan gjøre deg lykkelig er du
Du kan ikke gå og vente på andre
Uansett hva de gjør, vil ikke du elske deg selv mer
Det er inni deg selv det sitter
Det er du som drar deg selv ned
Før du forstår det, vil du ikke komme lenger
Du vil stå i stampe
Du vil lete og lete etter de som kan elske deg som du er
De kan kun elske deg ut fra egne forutsetninger, ikke dine
Du kan ikke forlange at noen skal elske deg på den måten du ønsker
Det er det kun du selv som kan
Når du klarer det kunststykket å elske deg selv akkurat som du er
…….Ja, da har du en fred inni deg
Da vil det også bli enklere for andre å komme deg i møte
I dag
Ja, bekreftelsen utenfra er ikke noe å bygge selvtillit på, selvfølelsen og selvtilliten må komme innenfra. Ytre faktorer er veldig sårbare, og folk rundt deg kan endres, man må ha en kjerne av det som er SEG og selvtillit nok til å gå klare seg på egenhånd om man må..
Jeg lurer litt på om universet synkroniserer oss, jeg har tenkt veldig mye på dette i det siste 🙂
morsmiddag: Ja, det tror jeg, for plutselig skriver alle om samme temaet, både i blogg og i grupper på facebook. vi plukker ned fra den kollektive bevisstheten tror jeg, i mye større grad enn vi gjorde før. Det er åpnere nå, lettere å ta ned.
frodith: Helt sant, ser at dette er ord som kommer igjen og igjen, velger å skrive de likevel for jeg tenker at kanskje det er noen nye som skal lese dem. Tenker at mine bloggvenner kanskje blir lei av de samme temaene 🙂 Men da får de hoppe videre 🙂
Eller vi er åpnere vil jeg si 😉
morsmiddag: Ja, begge deler 🙂 Jo, flere som åpner opp, jo åpnere blir det. Hurra 🙂
Ja dette er helt sant. I ungdomstiden var jeg mer avhengig av bekreftelser og at jeg var bra nok. Da ble jeg jo mye styrt av ytre omstendigheter. Nå som jeg ikke har behov for det lenger da strømmer det på. Og i tillegg er jeg fri, for jeg er ikke avhengig av det og lar meg ikke styre av ytre omstendigheter lenger. Jeg liker så godt disse ordene dine 🙂
Åse Helen: <3 Takk. vi er nok mange som kjenner på det samme 🙂