Hvordan kan det skje
Alle disse følelsene
At det går an
Man flyver høyt, man flyver lavt
Jeg var så lav
I ordene møtte jeg en sjelsfrende
Vi snakket sammen
Vi mediterte sammen
Alle disse følelsene
Som vi deler sammen
Vi flyter i dem, vi svever avgårde i dem
Vi kjenner de rister kroppen vår
Så letter de og flyr
Flagrende avgårde på lette vinger
Jeg hører Daniels joik
Jeg gråter
Tårene renner
En joik, uten ord jeg kan ta tak i
Men kroppen min vet
Den vet så mye mer enn meg
Den vet hvordan det er å være i flyt
Den svever avgårde
Den tar med seg følelsene mine
Den letter meg
Flyr avgårde sammen med vidunderlige vakre toner
Toner som ble sendt meg der og da
De dukket opp fra intet
Men jeg fanget dem opp
Jeg kjente ikke til historien bak joiken min før etterpå, men sjelen min kjente den
Sjelen min tok den inn
Sjelen min hadde sine ønsker
Hvor vidunderlig vakkert det er å være menneske
I dag
Joik er vakkert 🙂 Og når jeg bodde tre år i Alta,var mye hos min venninne i Kautokeino, og var med og kjørte FORT på snøscooter over vidda, da skjønte jeg også HVORFOR de joiker. For det må man bare, der midt oppå vidda. Rope høyt, eller lage en “sang” om man kan <3
frodith: jeg skal til Alta i juni på søskenbarntreff. Min mor er fra øksfjord 🙂