Jeg må la deg gå
Du er for sterk for meg
Jeg kan ikke ta deg inn
Du vrenger og vrir på følelsene mine
De blir så sterke
Jeg går så dypt inn i dem
Jeg må la deg gå
Du må bare være der alene
Jeg kan ikke se på deg
Jeg kan ikke trekke inn kraften din
Du gjør meg ikke godt
Det er nesten som om du ikke vil meg vel
Men du vil vel det
Du vil ha meg til å føle
Du vil ha meg til å føle at jeg lever
Jeg kjenner motstand
Jeg vil ikke
Det er for tøft
Jeg blir for sårbar
Du gjør meg sårbar
Jeg må la deg gå
Jeg kan ikke ta inn kraften din
Jeg slipper deg løs
Jeg flyter igjen
Jeg lar følelsene gå tilbake til deg
Jeg svever avgårde i livet på nytt
Lettet drar jeg pusten
Jeg lar deg gå
Du store måne høyt der oppe
Fullmånen
Den må jeg gi slipp på
I dag
6 kommentarer
Jeg blir ikke NOE preget av sånt jeg 😀 Ikke merket det hvertfall. Mange andre som blir. Ha en flott lørdag Mariann <3
Fint du skriver 🙂
morsmiddag: tusen takk 🙂
frodith: Jeg har bestemt meg for ikke å la meg blir preget av det, for jeg er redd for å suggerere meg selv hver gang det er fullmåne, men så kom nå disse ordene i et anfall av inspirasjon i går, sammen med 4-5 andre,hehe. Jeg tror fullt og fast på at hvis vi tror vi blir berørt, så blir vi det ihvertfall og det er vel det du tenker og 🙂
Fullmånen? Nostalgisk og sterk. Ingen tvil om at det er mye krefter ute og går, men samtidig egger den til gjennomtenkning, og filosofering. Jeg er veldig glad i månen, og dens påvirkning;;)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: jeg prøver å ikke tenke på den, for jeg tror jompå at jeg får det jeg har fokus på, men ble litt inspirert når den kom inn gjennom vindu til meg 🙂