Å skirve fra hjertet er ikke bestandig så enkelt
Det er så mange feller å falle ned i
Det ene er hvordan man skriver
Jeg skriver for langt og for mye
Det er jeg fullstendig klar over
Jeg får også tilbakemeldinger på det
Noen gir opp før de har lest ferdig, for det er for langt
Dette har jeg jeg tenkt mye på
Det stemmer jo så inderlig
Noen ganger skriver jeg liksom samme ordene flere ganger
Jeg kan skrive kortere, mer korrekt
Men……
Bestandig er det et men
Jeg har så vansker med å endre det
For da skjer det noe med innholdet
Det blir ikke meg lenger
Det blir ikke fra hjertet
Det blir mer sak, mer sterilt
Det mister litt humor, litt godhet, litt ironi, osv
Det mister litt av meg
Derfor blir det lett feil
Feil for meg
Og det er jo egentlig for meg selv jeg skriver
Derfor trekker jeg en konklusjon
Jeg har det i tankene, vurderer bestandig kutt
Men……….
Samtidig så kan det være en utfordring og læring for den som leser
Les kun det som føles riktig for deg
Føles det feil, så la være å lese det innlegget
Konsentrer deg ikke om å få med alt, hvis det er for mye
Kanskje er det ikke skrevet for deg
Kanskje er det ikke noe du skal ha akkurat nå
Stol på at hjertet ditt forteller deg hva du har behov for
Ta det som en lærdom i det å lytte
Lytte til hva ditt hjerte forteller deg
I dag
Det er ikke sikkert man må lese ALT heller, selv om det er å foretrekke egentlig. Men noen ganger kan faktisk en setning eller to gjøre noe med leseren uten at man MÅ lese hele. Men jeg er litt sånn at hvis alt skal bare være noen få setninger, så er det synd det også. For noe trenger plass skal det bli sagt. Og noe ER ikke bare bilder. Da får man holde seg til instagram liksom 😉
frodith: helt enig:)