Som jeg har sagt utallige ganger så bruker jeg bloggen som egenutvikling

Dette er viktig for meg å poengtere

Hvorfor

Jo, fordi du skal vite at fordi om noe er riktig for meg,  kan det være feil for deg

 

I det siste har temaet vært bergogdalbanen av følelser som har vært i høst

Det viser seg at mange av oss går gjennom mye av det samme

For min del har det løsnet nå

Jeg har mer fred med meg selv igjen

Jeg får beskjeder selv inne i hodet mitt

Fra min indre visdom eller fra en annen plass

Det er vanskelig å vite hvor det kommer fra

 

 

Men vi mennesker er rare

Vi stoler ikke bestandig på oss selv

Da er det fint å få bekreftelser fra andre

Da føles det mer virkelig

Det er derfor fint å kunne lytte til hva andre har å fortelle deg

Samtidig må du kjenne på hvor riktig det er for deg selv

 

Men så er det en felle å gå i

Vi gir gode råd og hjelper hverandre

Samtidig må vi huske at det er bare gode råd

Det er ikke noe vi kan lære andre

De må finne lærdommen selv

Dette er ofte vanskelig å huske og å leve etter

 

 

Jeg blir ofte veldig engasjert

Jeg hiver meg ut i debatter

Jeg irriterer meg, jeg blir lei meg, jeg blir oppgitt

Det er da noe skjer med oss

Da har vi plutselig fått et behov for å prakke på noen andre det vi mener

Plutselig tror vi at det vi mener er det helt riktige for alle

Vi går i egofellen

 

Etter et tidligere innlegg fikk jeg noen fine ord fra Marianne Sandvik Øverland

Hun sa: Hva ville kjærligheten valgt?

Det var noen aldeles herlige ord

Hva ville kjærligheten valgt

Hvis vi er sur på noen, irritert eller lei oss

Hva hvis vi da stiller oss dette spørsmålet

Hva ville kjærligheten valgt

Da vil noe skje i hodet vårt

Vi vil kunne snu på tankene våre

Det er nemlig i eget hode det meste sitter

Vi er medskapere til det som skjer rundt oss

 

Hemmeligheten er å finne fred med oss selv

Hvis vi er glad i oss selv, da har vi ikke behov for å fremheve vår rett

Vi er ikke avhengig av anerkjennelse fra andre

Da kan vi la andre få gå den veien de ønsker

Det er ikke noe vi har noe med

Det er en vanskelig balansegang dette

Vi mennesker er jo en bunt av følelser

Satt sammen med en hjerne som analyserer

Tilsammen danner dette den personen vi er

Den vi gjerne vil være

Jeg vil gjerne ha fred inni meg

I dag

 

 

 Jeg tar også i dag med ordene fra Bente Pettersen som hun skrev når jeg sukket over læringen og lurte på om det ikke snart var nok dumper å falle ned i :

 “Tja, det spørs hvor mye du trenger å lære. Så lenge du kjenner du reagerer på andre, og ser ned på deg selv eller andre, så lenge du ikke er fornøyd med livets utfordringer, så lenge du har frykt eller behov for å kontrollere eller fremmheve dine meninger.. Så lenge du ikke kjenner at du er fullt å helt i kjærlighet til alt…….. Så vil det fortsette… ” http://www.bentepettersen.com/