Du lille venn
Se på blomsten
Se hvor den blomstrer i all sin prakt
Du vil så gjerne være i full blomst hele tiden du
Det er nok ikke sånn livet er
Alt har sin blomstringstid
Tiden vi står i full blomst varierer fra menneske til menneske
Vi kan ikke være en fullt ferdig utviklet rose til enhver tid
Se deg rundt
Se mangfoldet
Se de menneskene som stråler fra sitt indre
De har funnet sitt potensiale
De har funnet sin livsvei
Det gir dem en indre glød
En styrke som ikke kan måles
Hvor vakker vi er på utsiden, har liten betydning
Vi kan nyte den tiden når vi er i blomstring
Men vi må og nyte den tiden før knoppen slår ut i blomst eller i det den er mer vissen
Husk at rosene tørkes fordi de fortsatt er vakre, også i den tilstanden
Hvert et menneske har en sjel
Den er vakker når den får lov til å blomstre
Hvis du pleier den, vil du få evig blomstringstid
Da vil det vakre skinne igjennom og gi deg evig glød
Da kreves det luking og stelling og omsorg
Av en helt annen dimensjon enn det ytre skall
Det er der den virkelige skjønnheten ligger
Den som ikke falmer, men som bare blir vakrere og vakrere
Hvorfor steller du ikke bedre med deg selv
Hvorfor tar du ikke vare på det vakre inni deg
Hvis skallet ditt er det eneste du bryr deg om, hva da når blomstringstiden er over
Lille venn
Let godt inni deg
Der inne sitter en juvel
En diamant av den sjeldne sorten
Så sjelden at det finnes bare en av den i hele verden
Grav dem frem blant alle dine begrensninger
Puss den blank og vis den frem
I dag
Ja, akkurat sånn er det 🙂 <3
frodith: 🙂
Så sant som det er sagt! Alle kan ikke blomstre hele tiden, men vi må lære å sette pris på tiden både før og etter også. Og etter vinter kommer vår, og ny blomstring. Så da er det lov å føle seg som en grå mus innimellom, for da blir blomstringen enda flottere når tiden er inne igjen. Og alle har noe vakkert i seg 🙂
margarites: Fint sagt:)
Veldig fine tanker og ord det her da! Tusen takk. 🙂