Livet mitt er blitt så rart
Så annerledes
Så helt annerledes enn jeg noengang har tenkt
Jeg holder på med ting jeg aldri har trodd var mulig
Jeg har bestandig vært skeptisk til alt jeg ikke kan forstå
Til det som ikke er logisk
Og nå sitter jeg midt oppi det
Store ufattelige opplevelser daler ned i fanget mitt
Ofte tar jeg til tårer
Ja, ikke at jeg gråter, men jeg blir rørt
Man kommer så nært andre mennesker
Det er så man ser dem rett inn i sjelen
I går så jeg et bilde av et menneske og så en dyp sorg
Sorgen var så stor at jeg fikk tårer i øynene
Vi skulle øve på å lese hverandre
Det er ganske tøffe tak, for man er jo redd
Jeg får prestasjonsangst, en sperre, en frykt
Tenk hvis jeg ikke får til
Tenk hvis jeg bommer helt
Tenk hvis jeg sier ting som ikke stemmer
Likevel tok jeg mot til meg
Jeg lot meg lede
Hvis ting er viktig, kommer egentlig tingene til meg av seg selv
De driver meg frem på en måte
De trenger tilside frykten og så gjør jeg det bare uten å tenke mer
Det får bære eller briste
Jeg “leste” tre personer
Med å lese mener jeg at man ser for seg personen, og sier det som kommer opp
For meg er det gjerne følelser som kommer opp eller ting vedkommende sliter med
Jeg får ikke opp yrkesvalg eller om de er gift eller har barn og sånne ting
Det kommer gjerne barndomsopplevelser
Ting som har satt seg fast i kroppen
I går fikk jeg altså stor sorg hos den ene
Vedkommende føler det stemmer ikke
Likevel er det en drivkraft i oss som fortsetter
Hun føler det er noe som skal frem, trass i at jeg liksom har bommet på oppgaven
I det vi samtaler, får vi opp mer og mer
Jeg får ned beskjeder som skal til henne
Jeg vet det høres rart ut
Helt ærlig, det er rart for meg også
Det dukker opp ord i hodet mitt som jeg så sier høyt
I går kom til og med noen ord på engelsk
Jeg når nesten ikke å tenke, jeg bare sier de
Når det så er gjenkjennende for den andre, da blir du litt matt
Det viser seg at det du fikk ned var riktig likevel
Sorgen var gjenkjennende når den kom frem i lyset
Vedkommende hadde ikke vært bevisst hvor dypt den satt
Jeg hadde da aldri i mitt liv trodd jeg skulle jobbe med sånne ting
Healing og “lesing” av mennesker og beskjeder fra den andre siden og rensing av energier i hus
Ikke i min villeste fantasi har jeg noen gang trodd at jeg skulle gjøre dette
Jeg trodde ikke det gikk an en gang
Nå er jeg midt oppi det
Og jeg elsker det
Jeg simpelten elsker disse opplevelsene
Det er den mest spennende jobb jeg kunne tenkt meg
Samtidig som den er litt skremmende, for jeg er så redd for å gjøre feil
Jeg så takknemlig for at jeg får gjøre dette
Opplevelsene er så store
Dype inderlige opplevelser
Du er så nær et annet menneske når du jobber på denne måten
Man blir så ydmyk til hvordan alt henger sammen
Livet er blitt så rart
Så annerledes
Det er så fint
Jeg blir så glad
I dag
Så utrolig spennende…
Ja livet snur fort og er ikke alltid som forventet.. Les gjerne historien min, det ligger også en link i innlegget nå til en helt forferdelig hostorie.. Skjønner ikke at mennesker kan bli behandlet slik..
Ja, det har du rett i 🙂 At det kan snu fort:) Malene Tabita Jacobsen:
Kjersti Sandnes: Ja, det er kjempespennende 🙂
Spennende, skummelt og fascinerende. Ja det er hva jeg tenker om å kunne “lese” folk. Men jeg tror helt klart at noen har evnen til å gjøre det. Stå på og vær glad du kan gjøre dette 🙂
margarites: Jeg gjør det ikke på den måten at jeg spår folk og legger ut om alt mulig. Jeg får bare opp ting som sitter fast i en, opplevelser. Og jeg sier aldri noe om fremtiden:) Trenger å øve mer i trygge former for jeg er veldig forsiktig med hva jeg sier.
Høres fornuftig ut. Jeg ville aldri turt å blitt spådd, og fremtiden vil jeg ikke vite om. Får ta dagene som de kommer å gjøre det beste ut av dem. Det kan nok være godt å få løst opp i gammel “dritt” som lager litt krøll i kroppen, for noen ting bare setter seg fast. Så dukker det opp innimellom, lager kvalm og er umulig å fortrenge. Skulle ønske det fantes en “tappekran” et sted på kroppen, sånn at det man vil fortrenge forsvinner ut for godt. Men så enkelt skal det vel ikke være (og så er det kanskje ikke bare greit å fortrenge det heller, for det finnes der inne et sted)
margarites: En tappekran ja, det kan jeg bruke:) Jeg bruker ofte ulike bilder når jeg skal få folk til å forløse ting. Det rare med sånne hendelser er at vi ikke husker dem lenger, men kroppen husker, så derfor er det fint å få frem minnet så man kan kaste:)