Jeg er i bur
Hjelp meg
Jeg når ikke ut
Jeg ser at det er så vakkert der ute
Jeg når bare ikke tak i det
Det er mørkt her
Det er så fryktelig mørkt
Det er sånn inne i hjertet mitt også
Jeg vil ut
Hjelp meg
Ja, jeg vet, du kan ikke hjelpe
Jeg må hjelpe meg selv
Jeg må selv finne veien ut
Ut til det vakre
Hva sier du
Er det vakkert inni meg også
Men hvorfor ser jeg det ikke
Ser du det likevel
Ser du gjennom meg
Ser du forbi det mørke, tunge, dystre
Ser du sjelen min
Er jeg så vakker sier du
Hvorfor ser jeg det ikke selv
Jeg er i bur
Jeg ser ikke ut
Bare kontrastene av hva som kan være der
Jeg tror det er vakkert
Jeg vil også dit
I dag
4 kommentarer
Av og til skulle man ønske at det gikk an å hjelpe noen ut av buret. Og på en måte kan man jo det, ved å være medmenneske. Veien må de gå selv, men man kan være der og støtte. Nydelige ord og selvsagt et fint passende bilde til teksten. Alle mennesker er vakre, de må bare tro på det selv <3
frustrertfrueihouston: Ja, man kan være der, men ofte er ikke det nok desverre. Det var bildet som gav meg ordene denne gangen <3 Tårene rant når jeg så bildet og så kom ordene av seg selv <3
Ja, man må jobbe seg ut av slike bur selv…Stort sett er det meste avhengig av en selv… Man kan få litt hjelp men meste må gjøres innenfra 🙂 Jeg skjønte at bildet trigget noe, jeg skrive jo også noen sånne tekster til bilde, og det er veldig spennende å skive ved hjelpe av bilder og noen stikkord fra andre,sånn som jeg har gjort også 🙂
frodith: Ja, kjempespennende. Man vet nesten ikke hva man skriver før man leser det etterpå 😀 Glad jeg ikke er i bur, selv om jeg tror nok at sjelen min følte seg litt urfri tidligere 😀 Nå flyr jeg høyt 🙂