Livet er vel forunderlig

Stadig vekk lar jeg meg overaske

Hvor var jeg hen før i tiden når jeg ikke så

Når jeg ikke så hvordan ting la seg til rette foran meg

Når jeg ikke så at ting ville ordne seg til det beste

 

Ja, det vil ikke si at det ikke skjer ting vi ikke ønsker

Sorg, savn, smerte, vi må igjennom ganske mye

Mye setter spor etter seg i kroppen vår

Likevel ordner det seg på et vis

Det blir liksom til noe helt annet enn vi hadde trodd

 

 

Vi ser ikke hele bildet

Vi ser ikke hvordan livet vårt skal arte seg

Vi planlegger og tror vi vet, og så viser det seg gang på gang, at vi tar feil

Det er en annen plan

En annen vei vi skal gå enn det vi trodde

Vi ser bare en liten bit av puslespillet

 

Vi pusler og pusler

Vi leter etter biter

Vi har kanskje kun fått til et lite hjørne

Noen ganger får vi på plass mange biter på en gang

Vi jubler og er så glad

Nå ser vi hvor flott bildet blir

Eller vi synes det ser trist ut

 

Plutselig daler det ned nye biter

Nye mennesker dukker opp i livet vårt

De beriker oss eller de spenner ben under oss

De bidrar til at bildet endrer seg

Nye opplevelser blir gitt oss

Vi blir gitt nye biter til puslespillet vårt

Noen av dem er helt håpløs å få på plass

De får bare ligge der på vent

 

Vi må stole på at det blir plass til dem etterhvert

En dag kan vi plukke frem igjen en bit vi har hatt liggende lenge, kanske i årevis

Vi får mer forståelse for livets gang

Vi ser mer hvordan alt henger sammen

Dette puslespillet som heter livet vårt

Det skal jo ikke legges ferdig for tidlig

Når vi har lagt siste biten, da er dette livet over

 

 

Vi skal nyte hver en bit

Ja, noen kan ikke nytes, de må vi kjenne smerten av

Noen biter er direkte vonde og mørke

De kan føles ganske store til tider

Det er da vi må verne godt om de fine bitene

De som er fargerike og flotte

Vi må stole på at de finner også sin plass

Bit for bit

Livet er vel forunderlig

I dag