Ingen som følger bloggen min er vel i tvil lenger
Jeg er litt rar
Og jeg liker det
Det at jeg er så rar bringer med seg mye fint
Som alle disse bildene i hodet
Bilder som skaper tanker
Eller det er kanskje tankene som skaper bildene
Ja det høres mer riktig ut
Akkurat nå er det dører
Jeg får noia av dører
Offentlige dører, på tog, på ferger, på offentlige toaletter
Hver gang man skal inn gjennom en sånn dør, dukker det opp et nytt system
Et nytt system jeg må finne ut av for å kunne åpne og lukke og låse opp og låse igjen
Jeg er rasende flink til sånne iq oppgaver( bare noe jeg synes selv )
Jeg er ikke flink til sånne døroppgaver
De er jo nesten umulig å finne ut av
Først må den åpnes, skal det trykkes på en knapp eller vris på et håndtak
Jeg gjør bestandig det motsatte av det som er riktig
Jeg trykker og vrir og får ikke til
Kanskje må jeg be om hjelp
Og det er jo så superenkelt
Ja er det det, så enkelt
Å åpne nye dører er ikke bestandig det enkleste
Det er bedre med det systemet vi er vant til
Det er trygt
Men det er ikke så sunt å bare bruke de gamle dørene
De bringer oss ikke videre
Da blir vi stående på stedet hvil
Parkert
Jeg vil ikke parkere
Jeg vil være fri
Da må jeg finne meg i at de nye dørene kan være litt vanskelig å åpne
I dag
Dette innlegget ble skrevet etter et dobesøk på regiontoget, for sånne dører er jeg så håpløs med. Likedan dører på ferger og for ikke å snakke om fly. Da er det litt morsomt med denne assoisasjonen til det virkelige liv. Dobesøk er helt nødvendig og kanskje er det de dørene som er vanskeligst å åpne som er helt nødvendig for å drive oss fremover 😀
Ja, man får trykke og vri litt på litt ikke-obviouse steder, så finner man vel ut, og så kommer man dit man vil…kanskje 🙂 Men det vil sikkert alltid være en ny dør der også …. så HELT inn kommer du nok aldri… 😉
Å gå gjennom nye dører kan være brutalt. Jeg er enig i det, men du må ikke la deg stoppe….:-)
Vi åpner dører hele livet. Noen kunne vi godt latt være, men vi er mennesker og noen av oss klarer ikke å stå i mot fristelsen.
Derfor får vi livet rett i hodet – mange ganger!
torhild elisabeth granli: Jeg tror faktisk ikke at jeg har angret på noe dør for har jeg fått den i hodet, så er det noe vi har lært og lærdom er bra 😉
deveny: Nei, man kan ikke la seg stoppe om de er aldri så kronglete:)
frodith: Nei, det gjør man nok ikke, men de kan være innmari irriterende;)
Dørene er jo livets valg inne i mitt hode. Noen ser så flotte ut, og andre ser noe sliten ut. Vi velger kanskje den som ser flott ut, og så er det bare boss bak døren. Andre gjør at vi kanskje kvier oss masse for å gå inn akkurat der, så kommer vi dit inn. Det viser seg å være rett?.
Dører er flotte spør du meg..)
Vanja: Ja, men samtidig er de innmari kronglete å få opp , fikk inspirasjonen på toalettet på toget,hehe Så jeg skrev det etter ett dobesøk på regiontoget. Jeg er håpløs med sånne dører, på ferger foreksempel,sånn trykke på knapper og jeg er livredd jeg for ikke å få opp eller låse meg inne eller ute eller, og for ikke å snakke om på fly. Grusomt. Så det ble en litt morsom assosiasjon, det er jo sånn i den reele verden også. Det er ofte de vanskeligste dørene å åpne, som er de mest nødvendige 😀
Det du skriver får meg til å tenke. Jeg har en greie med låser. Jeg strevde skikkelig i Ålborg for mange år siden. Det var på en bensinstasjon at jeg måtte en tur for meg selv. Doen var på baksiden av bygget. Den satte seg i vranglås. Jeg strevde og svetta. Så kom det en reddende engel. En fyllik som vi sier her jeg bor. Trenger du hjelp, sa han og da fikk jeg åpna låsen selv. Jeg skulle til kiropraktor en dag og måtte på do og låsen var vrien. Da var jeg tilbake i Danmark i tankene. Det gikk så bra. Tankene kan ødelegge så mye.Over til dørene. Jeg synes det er mange nydelige dører,men det er ikke så lett å åpne dem bestandig eller åpne den som er den rette for meg.Jeg strever også med å åpne dører fysisk. Hvorfor skal det være så vanskelig? Er det meg det er noe rart med tenker jeg ofte. Siden enkelte ting er så vanskelig å gjøre og ikke er det for andre. Det er noe i det du skriver ja. Noen tanker fra meg. 🙂
Karin Wiersdalen: Nydelig historie, både med ord og med assosiasjonen at hjelpen kommer fra der man minst leter etter det, tusen takk for at du deler:) Og nei, du er ikke rar, eller som jeg sier selv at jeg liker å være litt rar, for det er litt morsomt:)
Nydelig blogg og masse god skriving og bilder. Takk for at du deler 🙂 ha en fin dag!
mitthjerterom2: Tusen takk:) Fin dag ønskes deg også:)