Det er mange debatter i alternativmiljøet
Er healingevner en gave og derfor bør man ikke ta betalt?
Finnes det både lys og mørke, eller er alt bare lys og kjærlighet
Hvilke ord skal man bruke?
Kan man love noe?
Hva er seriøst og hva er ikke seriøst
osv osv
Det finnes like mange spørmål som det finnes mennesker som snakker
Det finnes også like mange svar
Men……….
Jeg er blitt kronisk med disse men-ene mine i det siste
Jeg blir ofte så forundret over gurutendenser
Ja, hvorfor kaller jeg det nettopp det
Jo, fordi når folk kommenterer, er stort sett alle sammen enige med den som kom med spørsmålet
Det er for meg veldig rart, i og med at jeg vet vi har ulike meninger
Nå er jo jeg født kverulant, om enn i en mild versjon
Jeg liker å snu ting litt på hodet
Jeg er faktisk ikke blitt bedre heller, men verre
Jeg liker å se ting fra ulike vinkler
Ja, er du så sikker på at det er sånn det er, spør jeg meg selv ofte
Ved å stille spørsmål på ulike måter, finner jeg frem til min sannhet
Jeg prøver så godt jeg kan å belyse emnet, få frem alle meninger
Så kan jeg finne ut hva jeg føler er riktig
Jeg oppfordrer alle til å lære seg å stole på seg selv
Lære seg å stå frem med det en tror på
Selv om det er det motsatte av hva “læreren” sier
Det er lov å være uenig
Det er når man er uenig man kan lære aller mest
Det er da man kan få frem ulike synspunkter
Det betyr ikke at du skal prøve å overbevise noen annen
Det får være opp til dem hva de vil tro på
Stol på deg selv
Tenk grundig over ting, kjenn etter i hjertet ditt
Hva er riktig for meg
Ikke være enig, bare for være enig
Ikke vær uenig, bare for å være uenig
Ikke bare følg strømmen ukritisk
Stol på stemmen inne i deg selv
Lær å stå i din egen kraft
I dag
Det er viktig å være uenig NÅR man er det synes jeg, men ikke FOR å være det 😀 Om du skjønner hva jeg mener? Ikke bare for å være uenig. Det viktigste er ærligheten og opprikitigheten og ikke bare sette fram motsetninger for å presse fram noe 🙂 Det er MIN mening om temaet 😀 He-he..
Jet vet ikke om jeg tør å si at jeg er enig med deg, men jeg er det. Jeg tror det er lettere å kommentere noe en kjenner igjen, i forhold til å si seg helt uenig. Det krever diskusjon, og det er lettere å ta muntlig enn å diskutere lenge på blogg. Da må man svare ganske snart, og selv er jeg ikke innlogget på bloggen til enhver tid. Så om jeg er dypt uenig med noen av innleggene jeg leser, velger jeg heller å ikke kommentere. Kanskje litt feigt, men neste gang jeg kommer inn hit er kanskje mange timer senere. Liker å bli ferdig med ting og ikke drøye i all evighet, om du skjønner hva jeg mener. Men det kan hende jeg ikke kommenterer av andre årsaker også, mangel på tid, reise eller lignende. Så om du savner en kommentar betyr det ikke at jeg er uenig 🙂
frustrertfrueihouston: Nei, jeg kommenterer heller ikke blogger overalt hvor jeg er uenig,ikke bestandig om jeg er enig heller, ser ingen vits i det. En blogg er jo en personlig ytring og vedkommende må få ha sin mening. Jeg mener mer i alternative miljøer/grupper der temaer blir diskutert:)
Mariann: Måten du skriv på kan vel ha litt å sei for kva slag kommentarar du får, eller ikkje får. Vanlegvis skriv du storryen din på den karekteristiske måten din. Og det var det. Slik er det, det er slik eg opplever det. Punktum. Og sjølvsagt veit du best kva du opplever. Men denne måten å skrive på inviterer ikkje så mange lesarar til å kome med innvendingar, så kommentarane blir gjerne eit “klapp på skuldra”, om at du er flink å skrive og at temaet du tar opp er viktig. Kanskje kan dette vere eit svar på det spørsmålet du tar opp.
Det finns nok, men svært få, folk som er så utvikla at dei aldri tar feil. Derfor vil det for dei fleste vere ei sikring å etterprøve det svaret som måtte dukke opp i sinnet. Men ein ting kan vi vel vere samde om, våren er her!! Ha ein triveleg vårkveld…. 🙂
Per M: Det jeg tar opp er diskusjonene som pågår i de alternative gruppene på facebook, ikke på bloggen. Jeg har sikkert vært litt uklar på det i dag, gikk litt fort for seg:)