https://www.facebook.com/Lillasjel
Spesialrapport for de spesielt interesserte i mitt bli frisk prosjekt
Jeg hadde et sterkt ønske om å bli frisk fra lavt stoffskifte
Jeg hadde hørt andre som hadde klart det
Når man har lavt stoffskitfe må man ta medisiner hele livet, sies det
Det stemmer ikke, det er mange som slutter igjen
Sykdommen kan brenne ut hos enkelte
Jeg vil ikke påstå dette går an for alle, hver og en må finne ut hva som gjelder med egen kropp
Man må aldri slutte uten å samrå seg med lege og ta de nødvendige prøver
Mange spør hvorfor jeg vil slutte med medisiner
Grunnen er ganske enkel at når man går på medisinene, blir man ikke ordentlig frisk
Jeg tålte ikke stress, måtte gi opp jobb etter jobb, manglet utholdenhet
Selv om jeg i lange perioder gikk lange turer, gikk jeg hverken ned i vekt eller fikk mer fysisk utholdenhet
Så snart jeg ble mer aktiv, dalte formen og jeg ble utmattet
Inni meg sitter det ei som elsker liv og røre og aktivitet, men hun har måtte gå i hi i årevis
Henne ville jeg skulle få slippe ut
Skjoldbrusk-kjertelen i halsen produserer thyroxin
Mange må fjerne kjertelen og da må man ha medisin livet ut
Spiser du medisin, tilfører du thyroxin kjemisk
Utfordringen er at medisinen funker ikke like godt som det normale stoffskiftet
Stressmestringen blant annet, man blir lett syk av psykisk og fysisk stress
Når man tar medisin, vil man produsere mindre selv
Når man produiserer mindre selv, da må man ha mer medisin
Mer medisin gjør at man fungerer enda dårligere med stoffskiftet
Dette er en vond rundgang
Det finnes bedre medisiner, men fastlegene har lite greie på det
Må man ha medisin, anbefaler jeg på det varmeste en spesialist
På Balderklinikken er de veldig flinke, men det er privat og man får det ikke dekt
Har man muligheten vil det være gull verd
Det var bakgrunnen
I november 2011 gikk jeg til legen og sa jeg ville slutte
Hun ble forbauset og kunne ikke skjønne hvorfor
Jeg tror at kun de som er friske kan stille et sånt spørsmål
Slike spørsmål kan ikke komme fra noen som har kjent smaken av det å aldri greie det man har lyst til
Det å være helt tom av utmattelse av ingenting
Jeg kuttet en tredjedel
Hele vinteren satt jeg i ro, eide ikke energi
I februar begynte prøvene å bedre seg litt
Fastlegen tok kontakt med endokrinolog, hormonspesialist
Han sa at hun skulle sjekke om jeg hadde antistoffer, hvis ikke kunne jeg slutte
Ingen antistoffer, jeg sluttet med all medisin fra slutten av februar
Det gikk sent, stoffskiftet var veldig lavt
Jeg var litt engstelig for hva jeg holdt på med
Å gå med ubehandlet lavt stoffskifte over tid kan være farlig
Det er en belastning for alle organer
Det bedret seg smått om senn helt til september
Etter en gynokologtur, der gynokologen var på skattejakt i livmoren min etter en hormonspiral, dalte prøvene helt tilbake igjen
I desember måtte jeg ta medisin igjen
Prøvene steg litt men ikke nok, og i februar måtte jeg ta mer
Jeg tar nå 50 mg Levaxin pr dag
I dag ringte jeg og nå begynner prøvene å normalisere seg
T4 var på 13, skal være mellom 13 og 24
TSH var kommet ned i 8, den skal under 4, men har vært helt oppe i 24
Da kan jeg rope hurra mange ganger, for nå er jeg på vei
Nå skjer så mange prosesser i kroppen, positive sådan
Jeg har et bedre eget stoffskifte,for noe av det er nå naturlig produserte hormoner
Jeg kan slappe av, ikke være engstelig for hvordan dette skal gå
Jeg kan tørre å presse meg bitte litt, må være forsiktig til det blir bedre og mer stabilt, men mer bevegelse
Trim og kosthold er veldig viktig
Jeg spiser lite sukker og lager all mat selv, lite ferdigmat, og spiser 5-6 ganger pr dag
Jeg spør kroppen hver dag hva den vil ha å spise og lytter til den.
Den sier ikke at den vil ha godterier nei, men jeg skeier ut og koser meg også
Erfaringen min viser at er jeg for streng, da går det skeis
Nå kan jeg tørre å gå turer og kose meg ute
Jeg har vært redd for å presse, for med lavt stoffskifte havner man velidig fort ned i kjelleren hvis man overdriver
Man får ikke energi av trening, man tappes istedenfor, og det har mange vondt for å forstå
Nå kommer det forskning heldigvis, som understøtter dette
Det er ikke bestandig man kan trene seg til bedre form
Det er derfor viktig å bevege seg det man greier, men ikke for mye
Den balansegangen er innmari vanskelig å finne, for har man vært i kjelleren dusinvis ganger, er kroppen varsom
Det blir sittende en angst i en som ikke er så lett å kontrollere
Vi gjør så mye i hodet vårt som vi ikke er klar over
Nå når jeg vet at prøvene er bedret, skjer det masse i kroppen
Ikke bare det at jeg kjenner at jeg kan gjøre mer, men psykisk også
Automatisk tenker jeg meg mer frisk enn syk, mer muligheter enn begrensninger
Jeg kjenner kroppen senker skuldrene og nyter alt på en annen måte
Bare en filleting som å bøye seg ned på gulvet og opp igjen
Når stoffskiftet er lavt, greier du nesten ikke å gjøre det, det er så tungt
Nå går det med letthet, det er så lett at man tenker ikke over det
Det å gå ned en trapp til kjeller eller loft, fy hvor du sliter, og nå går det så mye lettere
Mange tror at man ikke greier det, fordi man er så lite trenet, men det er ikke sånn i det hele tatt
Hvorfor skal man da klare en rekke ting over natten, som man ikke greide dagen før
Alt dette er vanskelig å forstå for en som ikke har smakt på det
Stoffskiftet styrer en masse funksjoner i kroppen vår
Når det ikke fungerer, da går kroppen på lavgir
Det er mye de samme symptomene enten det er for høyt eller for lavt
Nå skal jeg ta samme dose medisin i flere måneder fremover, kanskje et år, vi får se
Så skal jeg trappe ned igjen veldig sakte til jeg er medisinfri
Legen ringte nettopp og lurte på om jeg ville øke dosen, men jeg sa nei
Jeg skal bli frisk
For hodet mitt heter det:
Jeg er frisk
Jeg danser av glede i dag
I dag
Coldplay Fix you, Dette er “min” sang. Denne får jeg som bekreftelse når jeg trenger det, på at alt vil gå bra
If you never try, you will never know <3
Hei,
Dette var et interessant innlegg. Jeg har selv utfordringer når det kommer til hormoner (men ikke fra samme sted som det du sliter med).
Uansett så blir det spennende å følge deg, jeg er sikker på du vil lykkes.
Er det noe plantebasert mat du kan spise som hermer etter de naturlige hormonene i kroppen?
Grunnen til at jeg spør er fordi jeg har lest at kvinner fra Japan ikke har overgangsplager som vi har i overgangsalderen og det er fordi de spiser en del matvarer (blant annet tofu) som inneholder naturlige hormoner (som vi ikke får i oss). For kvinner som går over til “medisinering” via kost (i forhold til overgangsplager) så mener jeg det tok ca 6 mnd før de hadde bygd opp kroppen så mye at overgangsplagene forsvant. Kanskje finnes det noe tilsvarende for ditt tilfelle?
Jeg heier på deg!
ria1: Takk for heiarop:)) Jo, det er så mye man kan spise, nå går jeg etter lytte til kroppen prinsippet. Det betyr at jeg spør kroppen hva den vil ha. Jeg tok biophotonbehandlinger i et år, så “sa” kroppen at nå er det nok, nå trenger du å få fart på systemet for alt er klart, og da begynte jeg med refleksologi, som går på å massere punkter på kroppen og wow ,det er mange vonde punkter så jeg har stor tro på dette. Slik gjør jeg med mat også, jeg stoler på at jeg får beskjed om hva jeg skal ta. Hvis jeg får tilbud om noe, vurderer jeg det og lar spørsmålet litt til modning i kroppen og så får jeg svar. Jeg har mer og mer tro på dette og troen i seg selv, er veldig viktig her. Jeg spurte og kroppen når og hvorfor jeg har fått det men det er ikke alle de svarene jeg skal gå ut med:)
Wow så interessant. Jeg tror på det du forteller om å spørre kroppen. Høres ut som du er inne i en spennende utvikling. Jeg mistenker at det å lytte til signaler også kan ha andre bivirkninger, der du også får inn andre ting (som er lett å overse i vår travle hverdag :-))
Jeg har stor tro på dette. Hadde en cyste som måtte opereres bort for 1 1/2 år siden og da brukte jeg også teknikker for å krympe cysten og for å bli bra igjen. Ref. det du sa om å spørre “hvorfor jeg har fått dette”. Jeg jobber fremdeles med “issues” jeg tror gjorde meg syk.
Ønsker deg en flott helg!
ria1: Ja, det er spennende å forske på seg selv. Da har du virkelig klart å gjøre deg frisk du og. vær litt obs på om du kan ha fått noe overført fra dine foreldre eller besteforeldre. Ofte kan vi få lesset over traumer fra dem når vi blir født:)
Merkelig at du nevnte det, og ja min utfordring er den samme som både bestemoren og oldemoren min hadde. Både fysisk og psykisk. Du har rett så mange gjentar tankemønstre og livsmønstre til forfedrene sine.
(Eller kanskje det er derfor vi ble født akkurat der og da fordi de har/hadde de samme utfordringene som vi skal jobbe med)
ria1: Jeg tror jo at man velger hva man skal jobbe med før man kommer hit og derfor og velger hvilke familie man skal inn i .
Det tror jeg også 🙂 Fb melding er på vei 🙂
ria1: Takk for vennskap:)