1: Gjør du noe, forbered deg på kommentaren: Jaså du greier det, du som er så syk, sagt i en mistenksom tone
2: Gjør du ikke noe, forbered deg på kommentaren: Du må da orke litt, selv om du er syk, sagt i en bebreidende tone
3: Smiler du og er glad, blir du møtt med: Jeg trodde du var syk
4:Smiler du ikke, blir du møtt med kommentaren:Opp med hodet ,ingenting blir bedre av at du depper. Vær positiv, så blir alt mye bedre
5:Deltar du i en sosial sammenheng, vær alltid forberedt på at noen bemerker det, ikke fordi de er glad for å se deg der, men fordi de ikke skjønner at du orker ,du er jo syk
6:Lar du være å delta er kommentaren: Tror du ikke at du ville ha godt av å komme deg litt ut blant folk
7: Ethvert svar på spørsmålet: Hvordan har du det, vil være feil svar. Enten fordi du er for positiv eller for negativ
8:Vær alltid forberedt på å forklare og forsvare hvorfor du gjør som du gjør i enhver situasjon og vær klar over at svaret ditt vil bli gjenstand for diskusjon
9: “Friske” vil kappes om å fortelle deg løsningen på alle dine problemer- det er bare å gjøre som dem. De har jo holdt seg friske
Disse reglene var det noen som hadde lagt ut på facebook, er ikke noe jeg har skrevet
Jeg er ofte en liten kverulant
Jeg har en tendens til å ville snu og vende på ting
Disse reglene over her dukker fra tid til annen opp på facebook
Inni meg roper det nei,nei,nei, når jeg leser dem
Ja, det er ikke det at det ikke stemmer det som står der
Det er ofte sånn i virkeligheten
Mange som har “usynlige sykdommer” blir ikke trodd
Mange kommer med velmenende råd
Men……….
Ja, så var det dette men.et igjen da
Man kan ikke klare å omvende alle mennesker i verden
Man greier ikke å få alle andre til å være som man ønsker de skal være
Man greier ikke å få alle medmennesker til å si de rette tingene, enten de er fremmede, venner eller familie
Jo da, jeg har kjent det på kroppen
Jeg vet hvordan det er å ikke bli trodd
Jeg har smakt på følelsene
Jeg kjenner fortvilelsen, sårheten, hjelpesløsheten
Særlig hvis det kommer fra nære venner og familie som du føler egentlig burde kjenne deg
Når man ikke blir trodd av de som jobber i helsevesenet og skal være der for å hjelpe deg, da er det ekstra tungt
Mange blir avfeid og sendt hjem uten å få den hjelpen de så sårt trenger
Ofte har man gått og kjent på ting lenge før man kommer til legen
Man forventer å få hjelp, at ting nå skal bli bedre,at man blir hørt og tatt på alvor og så viser det seg at man kan risikere å ikke bli trodd
Den kampen kan være vanskelig og det er jo en kamp man må ta, hvis man behøver hjelp
Det er ikke den problematikken disse reglene handler om
De kampene er for vanskelige og for inidividuelle til å diskuteres her
Det jeg vil skrive om, er hva vi gjør i menneskemøtene i hverdagen
Hva gjør man med alle kommentarene man får
Vi vet at det vi gjør i dag, det funker ikke
Vi går i forsvar og forklarer og forklarer så vi blir blå i trynet, og oppgitt, forvilet, og sår
Men alle kommentarene fortsetter å komme likvel
Og gjerne om og om igjen fra de samme menneskene
Vi må skifte taktikk
Vi må tenke annerledes
Vi får ikke endret alle andre, vi må endre det som kan endres
Hva er det
Jo, det er egne reaksjonsmønster
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen
Det er ingen enkel jobb
Men det er det eneste man kan gjøre
Man må slutte å la det gå innpå seg
Man må ikke gå i forsvar, det er ikke noe du skal forsvare
Ingen har krav på at du forsvarer deg
Du skal kun lære deg en ting og det er å stole på deg selv
Kroppen din vet best
Lytt til den
Joda, gode råd kan være fine, jeg er flink til å øse dem ut av meg selv jeg
Kom ikke og fortell meg at du aldri tror du vet bedre enn den det gjelder av og til du også
At du aldri har sagt hva en annen burde gjøre til vedkommende
For du gjør det vel aldri bak ryggen på noen, gjør du vel
Vi er medmennesker
I gode samtaler kan vi utfordre hverandre,hjelpe hverandre frem
Finne gode løsninger, eller finne ut at det er ingen løsning
Bare overlevelse på best mulig måte
Til syvende og sist er det vår egen kropp som er sjefen
Mange sier at de skulle ønske at sykdommen deres var synlig
Hvorfor det
Hvem ville du bytte med
Tror du at de som ser syk ut, synes det er så kjempefestlig
Tror du at de med fysiske handicap har det enklere enn deg
Neppe
Vi må lære oss å takle det vi selv har
Vi må gå i andres sko en stund før vi vet om de skoene er bedre enn våre
Dessuten er det ikke bytterett
Vi må rett og slett stole på vår egen kropp
Hva forteller den oss
Hvilke råd er gode, oj, det har jeg ikke tenkt på, kanskje det hadde vært en ide
Eller nei, det har jeg prøvd, for meg funker det ikke
Å lytte til andre er fint, jeg er over den tiden da jeg ikke likte gode råd
Men til syvende og sist er det jeg som bestemmer
Jeg bestemmer også hvem og hva som kan såre meg
Selvfølgelig får jeg triggere som er vonde å svelge av og til
Vi kan jo grave oss ned i dem og synes inderlig synd i oss selv
Kroppen min er innmari lite interessert i hva andre mener om den
Det er hodet mitt som styrer med selvmedlidenheten
Av og til tar hodet noen avveier og graver seg litt ned i gjørmen
Da må jeg ta tak i det og dra det opp igjen
På plass sier jeg
Lytt til kroppen, det er den som er sjefen
Kroppen igjen, den lytter til hjertet ditt
I hjertet ditt sitter alle svarene
Lytt til hjertet ditt og du får de svarene du trenger
I dag
Tror det handler om usikkerhet. Første bud er å godta seg selv og situasjonen sin, og det kan være en stor jobb for mange 😉 Bra skrevet
Vakkert og sant. Det er ikke lett å være kroniker med en usynlig sykdom, men jeg prøver å holde hodet høyt hevet, for jeg vet at jeg gjør det beste ut av situasjonen. Jeg er aktiv når kroppen tillater det og jeg hviler når den trenger det. Jeg kjenner kroppen min best og gjør det som er riktig for meg…. de som ikke har peiling kan seile sin egen sjø 🙂
Lykke til 🙂
Har selv akkurat fått en kronisk sykdom som ikke er så lett å takle, men jeg har bestemt meg for at jeg må bare lære meg og leve med den, og til folk som ikke forstår gidder jeg heller ikke å forklare det til. De som virkelig bryr seg er der for en uansett !
Christine: Da er du kjempeflink som har innsett det allerede, jeg brukte mange år. Husk bare å ikke bli sur på deg selv de dagene du ikek greier det like godt for de dagene finnes også.
nateh: Ja, du har helt rett, det er ikke lett, man må gjøre det beste utav det og noen dager må man tillate seg å kjenne på at man ikke greier det, det er menneskelig
milagres: Ja, det kan handle om en lang og hard vei å gå, men man får det mye bedre selv når man kommer dit:)
Det er mye usikkerhet blant folk ja. Viktigst er å ikke la seg bukke. Fin den siste setningen du skrev 🙂
bipolarhverdag: 🙂
Og nydelig bilde i bakgrunne på bloggen din 🙂 Behagelig å se på. Ha en fin kveld
bipolarhverdag: Tusen takk, ja jeg byttet nettopp fordi jeg syntes det var så fint og passet så godt til lilla. jeg er litt rar jeg serru, jeg har lillasjel blogg men egentlig har jeg aldri likt likt lilla,hehe. Det måtte bare bli slik fordi navnet kom til meg i en drøm her en natt:))
🙂
Fin påminnelse om hvor viktig det er å tenke seg om før man velger å mene noe om andre….
skogsdatter: Ja, det er helt sant:)
synes ikke det er riktig å bagatellisere om folk synes det er tøft å få stygge kommentarer fra andre ??
Jeg har M.E og har et immunsystem som ikke fungerer… jeg sier ja takk til en amputert arm eller bein istedenfor et slikt hælvete… også en anne synlig sykdom sier jeg ja takk til med GLEDE !
Sara: Jeg bagatelliserer ingenting jeg, det står ikke noe om det i teksten min. Men det jeg selv har erfart er at jeg får ikke endret alle andre mennesker i verden om jeg prøver aldri så mye, den eneste jeg får til å endre er meg selv og der kan jeg gjøre utrolig mye.
Man kan synes det er så tøft å få stygge kommentarer at man griner i dagesvis, men jeg har lært meg at det gagner meg ikke, derfor måtte jeg løse det på en annen måte, nemlig det å lære meg å tro på mine egne ord, ikke andres
Tanker som å bytte med andre duger heller ikke for meg, for det første får jeg ikke bytte, for det andre vet jeg ikke om andres sko faktisk er bedre eller verre før jeg har prøvd de.
Det jeg vet er at selvmedlidenhet hjelper meg ikke i hverdagen og det å lære meg å stole på egne ord og ikke la andre dra meg ned,har vært til stor nytte for meg.
Som jeg skriver om meg selv i bloggen min, så blogger jeg til meg selv som selvutvikling og vet derfor kun hva som funker for meg. Andre må ta ansvar for sine liv slik jeg gjør det med mitt.
Jeg må stadig jobbe med meg selv for ikke å ta innover meg det alle andre mener. Og jeg har kommet et godt stykke på vei. Bare det er en befrielse og en byrd mindre hengene på mine skuldre. Har det mye mer harmonisk inne meg og bedre skal det bli.
Evelyn S: Flink pike er du. Når vi lærer oss at det er vi selv som må drive firmaet oss selv, ja da blir livet enklere, men enkelt er det ikke. Det tar tid å lære:)
Denne artikkelen din fant jeg igjen på FB-statusen til min samboer i dag – og det var en god påminner 🙂 Vi er dessuten kronikere begge to, så aktuelt for oss begge. Det er så gode, sanne ord du skriver her, også det at det tar tid å komme til dette standpunkt, at en styrer selv hva en vil la seg påvirke av. Det er en lang jobb/prosess å komme til det punktet der en ikke lar seg såre/påvirke av det andre måtte mene om en, eller f eks det å lære seg at en ikke trenger hverken å unnskylde seg, forsvare seg eller forklare seg til andre…. Ville nok være rimelig med en forklaring til en eventuelt arbeidsgiver da, men er uansett ferdig med både unnskyldninger, og forsvar. Å komme til den erkjenningen, var verdt både tiden, og “arbeidet” det tok! 🙂
Hender jo, fortsatt, at jeg mister både bakke-kontakt, og “hjerte”-kontakt (er da bare et menneske 😉 ) og da havner jeg gjerne i offer-rollen for en stund – men tiden fra jeg havner der, og til jeg SER det, er blitt stadig kortere…. hender jeg ser det på minutter nå, så takk for læring og innsikt sier jeg! Det kommer en dag da vi er helt fri – jippi 🙂
Britt: Ja, det er sånn hos meg og. Av og til, når vi mest sårbar, greier vi ikke å være sterke, men vi er mennesker og er ikke like tøffe bestandig, men vi blir flinkere og det er lettere å takle hverdagen med en god styrke inni oss