HJELP, JEG STÅR FAST I EGET HODE

                              
                 
Nå trenger jeg innspill fra alle som har lyst til å prøve

Dere må ikke bli fornærmet, for noen kommer jeg til å forkaste

Noen kommer jeg til å gruble litt på før jeg enten prøver eller forkaster

Kanskje jeg synes noen innspill er geniale, mens andre er teite

Men innspill trenger jeg

Det blir som en idemyldring der det kan komme noe nytt ut til slutt

 

Jeg er jo innmari opptatt av å tenke positivt

Jeg har bestemt meg for å bli frisk

Jeg skal bruke tankens kraft for å bli frisk

Dette startet jeg med for ca et år siden

 

I slutten av februar kastet jeg stoffskiftemedisinene mine for godt

I samsvar med legen ja

Fastlegen hadde aldri hørt om noen som hadde sluttet, men var villig til å prøve

Formen har ikke vært bra siden jeg startet nedtrapping i november

Sakte men sikkert  forbedrer prøvene seg litt etter litt

 

Men

Det er et men her

Det går ikke fort nok for meg

Jeg kjenner at jeg begrenser meg selv oppi hodet mitt

Jeg fokuserer på begrensingene mine , ikke på mulighetene

Jeg stopper selv utviklingen ved å holde igjen

Jeg står nå ved en stor port

Den er stengt

På porten står det med store bokstaver

DU ER FRISK OG ENERGISK

Jeg får den bare ikke opp

Av og til har jeg følelsern av å smyge meg gjennom men står fast

Noen ganger tror jeg at jeg er kommet igjennom, men finner meg selv tibake på den andre siden av den igjen

Jeg føler jeg vet hvordan jeg skal åpne den, men jeg får det ikke til

 

Det går masse stier i alle kanter ut fra denne porten

På alle  står det skrevet

BEGRENSNINGER

 

Jeg ser det så tydelig selv

Hver gang noe skal planlegges, hver minste ting, så tenker jeg

Har jeg krefter til det da

Pass, deg nå så du ikke blir sliten

Ikke overdriv nå

Hei, nå er du forsiktig

Du klarer ikke alt dette på en gang

Hvordan har du det i dag da lille venn, er du sliten i dag

Hodet mitt forer meg hele tiden med begrensninger, enda jeg tyter at jeg er frisk og energisk

 

En av grunnene til at jeg holder tilbake ,er nok at jeg er litt redd

Hvem møter meg på den andre siden av porten

Hvem er jeg som frisk

Jeg kjenner henne ikke

Hvordan er man som frisk

Hva kan jeg bruke som unnskyldning for ting jeg ikke har lyst til, hvis jeg ikke kan skylde på kroppen

 

Usikkerheten

Hva  om jeg tar feil

Hva om jeg ikke får det til

Hvordan skal jeg takle det, når jeg har påstått at jeg har gjort riktig og så er det feil

Greier jeg nederlaget ved ikke å komme i mål

Hva skal jeg si til alle da

Jeg har jo snakket og skrytt om at dette skal jeg klare

Ja, gjør jeg det da

 

Hjelp meg

Hjelp meg å åpne porten

Hjelp meg ut av mitt eget hode

Jeg tror ikke jeg greier det alene

 

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(19626306)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(19982078)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(17653864)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>

 

 

16 kommentarer
    1. Kjære Mariann.
      Jeg tenkte bare at jeg måtte dele dette med deg. Jeg har også brukt stoffskiftemedisin i mange år og trodde kroppen måtte ha det. Det er vel nå 12- 13 år siden jeg sluttet og det går veldig fint. Det er selvfølgelig viktig å få i seg den rette næring som kroppen trenger for å fungere opptimalt og mange ting her spiller faktisk en stor rolle i hormonsystemet vårt.
      Like viktig er det jo at man gjør slike utprøvinger i samarbeid med lege.
      Ønsker deg lykke til vidre på din fantastiske reise.

    2. Det første jeg tenker er at sinnet ditt vil en ting, men kroppen og sinnet er ikke ett. De er to forskjellige deler av deg som jobber sammen, ja, men som også må få lov til å jobbe i sitt eget tempo. Jeg skjønner at du vil bli frisk. NÅ!
      Men det sies gjerne at det som bruker lang tid på å skapes, har et mer solid grunnlag i fremtiden. Og kanskje er det slik med kroppen din også. Hvis du skynder deg og raser avsted, kan det hende grunnmuren ikke tåler evt. jordskelv i den fremtiden du ikke kjenner. Men lar du kroppen få tid på seg, bli kjent med den nye ordningen du har gitt den, så går det nok.
      Jeg er ikke så særlig fan at tankemakt. At tankens kraft skal tvinge de andre aspektene i deg til noen ting som helst. Jeg tror de må samarbeide. Man er ikke raskere enn det svakeste leddet, og akkurat nå ser det ut til at du oppfatter kroppen som det svakeste leddet i det som utgjør ‘jeg’.
      At det har gått et år kan virke lenge. Men hva med å lage deg delmål? Du er jo så flink til det ellers. Sett opp en plan på et år, og la oss si 4 delmål. Det er ca. 3 mnd på hvert stadie. Eller 3 delmål og 4 mnd på hver. Uansett – noe som gjør at du har noe å strekke deg mot, kroppslig. Og da tenker jeg iforhold til kosthold og det som må til for at du faktisk skal bli frisk, ikke vekt. Om den går ned er det en bonus, ikke et mål i seg selv.
      Du klarer dette. Jeg er overhodet ikke i tvil om det. For så lenge du fortsatt har ønsket om å kutte ut medisinene, om å klare å leve uten, så er sjansene store for at du klarer det. Torhild har jo klart det, du er ikke alene om å ha satt slike mål. Det er fint å lese om din reise, og jeg syns du er innmari flink som står på og som har guts til å spørre omverdenen til råds. *to tomler opp!*

    3. Takk kjære Månestråle:) Ja, jeg er enig i mye. Jeg har brukt delmål. Det jeg kjenner på er at det er nå jeg er blitt opptatt av begrensningene, ikke så mye før, så jeg tror nok at jeg er litt redd selve transformasjonen. Jeg likte særlig det med grunnmuren som skal holde, ja det må nok ta tid. Jeg har brukt veldig mye tankens kraft siste årene, blitt en helt annen person, mye lykkerligere når jeg har fått snudd dårlige tankemønstre som ikke hadde rom i virkeligheten. Søppel fra barndommen som jeg dømte meg selv etter,Vekten tar jeg etterhvert, den er jeg nå sikker på ordner seg. Der har jeg nå troen, jeg måtte snu på den og, for før hadde jeg jo ingen mulighet til å gå ned. Godt med venner og nye innspill, jeg kjente at jeg trengte det i dag. Jeg kjenner på kroppen at jeg er inne og berører noe sårt i dag og da er jeg på rett vei:):

    4. Takk for oppmuntring Torhild Hansen: Godt å høre fra andre som har vært igjennom det samme. Jeg tror jeg er ganske flink med kostholdet mitt, lager alt fra bunnen av og prøver være bevisst å få i meg det jeg skal. Jeg er og forsiktig med sukkeret. Jeg gikk til Helge Oftebro, han gjorde meg bevisst på kostholdet og hva jeg manglet av vitaminer og B12. Jeg går til fastlegen og tar prøver hver måned. T4 er nå oppe i 11, har vært nede i 5, tsh ligger på 16, men har vært på 24, så det går fremover skritt for skritt. Stresshormonen er nå fine og har vært det et par måneder så allerede nå virker det naturlige stoffskiftet bedre enn når jeg gikk på kjemisk.

    5. Jeg lever etter et motto som jeg egentlig tok fra tysktimene på skolen da vi lærte gramatikk. Ingen regler uten unntak, og det passer egentlig overalt!
      Lærte det f.eks til en venninne av meg. Hennes type hadde klart å bestille feil dato på togbilletten hennes, og i nsb er det jo ingen refunsjon og endring i dato. Hun hadde prøvd før og fått nei. Sæ jeg lærte henne ingen regler uten unntak, og ba henne forklare situasjonen, snakke rolig og trist og for all del ikke være sint. Det var jo ikke deres feil. Jeg ventet på henne og da hun kom tilbake hadde hun likevel fått lov å bytte dato, mot å dekke ekstrabeløpet som var på den andre datoen da.
      Selv så putter jeg det inn i alt jeg gjør. Folk sier ting er sånn og sånn. Nei, det er ikke sånn. Ingen regler uten unntak, så man bør prøve uansett likevel. Selv er jeg alternativ av meg, og for øyeblikket grønt hår. Likevel klarte jeg å skaffe meg en type en periode som var butikksjef på en spillbutikk, gikk alltid i dressbukse og var alltid fikset og ordentlig, og muligheter for å begynne enda høyere stilling og reise rundt om i verden.
      Så alt er mulig, jeg er 22år nå og har fremdeles ikke hatt fast jobb.. Ikke det at det er med vilje, har søkt en del men har blitt sånn ettersom jeg har vært noe syk og greier og. Så det gjelder bare å finne unntaket så pleier det å fikse seg av seg selv=)

    6. Så bra beskrevet 🙂 Kjente meg mye igjen i det du skriver, men for meg går det mere på at angsten hindrer meg. Metaforen med gjerdet kunne vært skrevet av meg selv for å si det sånn. Sliter og med null energi så ikke mye jeg orker, så kan relatere meg til mye av dine ting. Nå hjelper det ikke deg at jeg har det sånn da. Mitt forslag denne gangen er healing. Renske opp i alt grumset du har i deg og fylle med nye energier.Har du tenkt på om du vil det evt?

    7. Takk for tilbakemelding moonbeamscorner: Jepp jeg får masse healing, er med på fellesmeditasjoner på nett og der er det masse gode healingenergier. I tillegg tar jeg biophotonbehandlinger. Du har rett ,uansett hva ens plager er , så er mye av tankene bak og hva man kan gjøre for seg selv, mye det samme. Det er å lete etter mulighetene, istedenfor å se kun begrensningene

    8. Fint motto,Kiddy: Ja, alt går an å få til, ingenting er umulig, det umulige tar gjerne bare litt lenger tid. Det er tankens kraft det. Flink du. Jeg var ikke så flink når jeg var på din alder. Se for deg jobben du ønsker deg og tro at den kommer, så kommer den seilende på ei fjøl:))Loven om tiltrekning. Mange fine innspill har jeg fått i dag, og det er fint

    9. Har ikke alltid vært så negativ, jeg er en ganske uheldig person og det er mange som er ganske overasket om hvor bra jeg tar ting.. Men akkurat nå går ting noe bra, bortsett fra av at nav roter masse med penger, og da er det lettere å være positiv. Og man føler seg bedre.. Om det går altfor mange ting nedover, så begynner jeg å deppe litt det kan jeg innrømme. Men prøver å se framover, og vet det ikke alltid kan være sånn. Det har vært bedre og det har vært værre. Jeg klarer meg^^

    10. Det er viktig å tro på at alt ordner seg til det beste. Fokuserer du på at du er uheldig så blir du mer uheldig. Fokuserer du på at alt går bra, går det bra, det er loven om tiltrekning og det funker. Jeg har kommet veldig langt med å tenke positivt for jeg ser at jeg blir friskere av det. Negative tanker skaper negative kjemiske reaksjoner i kroppen og gjør en syk. Jeg bare kjente at akkurat nå stod jeg litt fast og trengte en boost inn på rett kjøl igjen:)

    11. Fokuserer ikke på at jeg er uheldig lengre, er så vant med det at jeg tenker ikke noe mer på det.. Bare når folk begynner å kommentere det når jeg forteller at jeg tenker wow, jeg er jo fortsatt litt uheldig. Men er bare blitt så mye bedre nå at jeg ikke tenker noe mer på det. Shit happens^^
      Så jeg trekker alltid fram det positive i det jeg har, folk syns det er overaskende hvor positiv jeg er blitt..XD Men er vel mest fordi ting var så mye værre før at selv om jeg kanskje har det vanskelig så er det mye mye lettere enn før og da er det lett å bare skyve alt det dumme vekk og fokusere på det bra^^

    12. Jeg har også alltid vært opptatt av og tenke positivt, for da ordner alt seg. Men det gjør det ikke alltid. Om man ikke lykkes er det ikke fordi man ikke har vært positiv nok, men kanskje fordi man ikke har vært konstruktiv nok. Har du et mål der framme, er det viktig å se for seg hvordan man skal komme dit. Det vet du helt sikkert, men kroppen vår jobber mye saktere enn tankene. Det tar laaang tid å bli syk, og det tar lang tid å bli frisk. Ikke gi opp, spill på lag med med kroppen din! Du klarer det du vil! Om du snubler og faller litt, så er det opp igjen. Du trenger ikke noe å skylde på om det er noe du ikke vil, du sier bare: Det passer ikke!!! Du kommer i mål, du har gjort en stor jobb allerede. Ikke vær så redd for hva andre tenker og sier! Gå freidig ut i verden, for den er din enten du er sånn eller sånn! Klem, klem 🙂

    13. Let it flow, Mariann, LET IT FLOW:-) og les ei bok av Louise Hay,som heiter ” LEV LIVET!!”
      Den er ikkje stor, men forklarande, og får en til å våkne og sjå nye vegar av og til.
      Blar i den med jevne mellomrom, og syns eg får nye input kvar gong:)

    14. tusen takk lulltove: ) Ja, jeg bryr meg ikke om hva andre sier men hva jeg selv sier til meg selv. Ja, jeg blir frisk og jeg tror alt ordner seg. Jeg må bare tørre å slippe taket og ta imot meg, den nye meg som kommer gjennom porten:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg